Skriftlig spørsmål fra Torny Pedersen (A) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:309 (1998-99)
Innlevert: 28.05.1999
Sendt: 31.05.1999
Besvart: 07.06.1999 av miljøvernminister Guro Fjellanger

Torny Pedersen (A)

Spørsmål

Torny Pedersen (A): Direktoratet for naturforvaltning (DN) har i et brev av 2. november 1998 til Miljøverndepartementet foretatt en gjennomgang av dagens regelverk for motorferdsel i utmark og vassdrag. Brevet inneholder behovet for en rekke endringer av dagens regelverk, både forskrifter og lover.
Når vil statsråden behandle dette, og eventuelt legge fram lovforslag for Odelstinget?

Begrunnelse

Da Energi- og miljøkomiteen på Stortinget har liggende (utsatt til høsten 1999) et dok.8 forslag om lovendring angående motorisert ferdsel i utmark og på vassdrag, vil det være av stor betydning å se disse tingene i sammenheng.
DN har etter min mening foreslått endringer som både skjerper bruken, men som også forenkler bruken av snøscooter.
Direktoratet legger opp til en sterkere ansvarliggjøring av kommunene, men dog ikke i den hensikt å umyndiggjøre fylkesmannen.
Jeg ser fram til departementets håndtering av DN`s forslag, og at "Scooterkommunene" kan få et enklere og mer bruksvennlig regelverk slik at de 45000 snøscooterne i dette landet kan kjøres lovlig.

Guro Fjellanger (V)

Svar

Guro Fjellanger: DN gir i brevet til Miljøverndepartementet av 2. november 1998 uttrykk for bekymring over utviklingen av motorferdsel i utmark. Det vises bl.a. til en betydelig økning i den motoriserte ferdsel i utmarksområdene, f.eks. har det totale antall snøscootere økt fra ca. 7000 i 1977 til ca. 44.000 i dag, og at det i enkelte områder er konstatert alvorlige miljø-ødeleggelser som følge av slik ferdsel. Direktoratet understreker viktigheten av at motorferdsellovens formål; å verne naturmiljøet og å fremme trivselen, opprettholdes.

DN legger med sine endringsforslag opp til en sterkere ansvarliggjøring av kommunene gjennom å koble forvaltningen av reglene for motorferdsel i utmark sterkere opp mot kommunenes planlegging etter plan- og bygningsloven. Det foreslås at kommunene i plansammenheng skal foreta en oppdeling/sonering av utmarksområdene i to kategorier; områder av henholdsvis nasjonal/regional og av fortrinnsvis lokal betydning. I utmarksområder av nasjonal/regional betydning forutsettes motorferdselen strengt regulert ut fra et overordnet ønske om økt beskyttelse av viktige natur- og friluftsområder. I utmarksområder som fortrinnsvis har lokal betydning vil DN's forslag innebære at kommunene får noe større frihet enn i dag til å regulere motorferdselen. Staten ved fylkesmannen vil fremdeles kunne korrigere kommunenes vurderinger, f.eks. gjennom innsigelse i plansaker.

Direktoratet understreker at soneringen av utmarksområdene bare er tenkt å få konsekvenser for bruk av motorkjøretøy vinterstid. Når det gjelder barmarkskjøring forutsetter direktoratet at det foretas en vesentlig innstramming av dagens forvaltningspraksis og/eller regelverk.

Jeg er innstilt på at det så snart som mulig legges til rette for en forsøksordning i utvalgte kommuner, hjemlet i lov om forsøksordninger i forvaltningen, for å prøve ut den foreslåtte nye forvaltningsmodellen. Erfaringene fra forsøkskommunene vil bli grundig evaluert før det eventuelt foreslås endringer i dagens regelverk på området.