Skriftlig spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:321 (1998-99)
Innlevert: 03.06.1999
Sendt: 04.06.1999
Besvart: 11.06.1999 av forsvarsminister Eldbjørg Løwer

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): Tekoindustrien her til lands utsettes for stor internasjonal konkurranse om forsvarsleveranser, samtidig som de opplever utenfor Norges grenser at leveranser til andre lands forsvar er skjermet og forbeholdt nasjonale industribedrifter. Hva vil forsvarsministeren foreta seg for å gi norsk industri de samme konkurransevilkår i forhold til forsvarsleveranser som våre konkurrenter i Europa har?

Begrunnelse

Tekoindustrien som leverer til forsvaret er i en svært vanskelig situasjon. I 1997 ble anskaffelsesordningen for forsvaret endret slik at kun noen få varer er unntatt EØS-avtalen utfra hensynet til nasjonal beredskap.

Det var samtidig også en uttrykt politisk målsetting at man gjennom bl.a. spesifikasjonene ved utlysninger skulle "styre" ordrer til norsk industri. Dette har man i liten grad lykkes med, og resultatet er at situasjonen for de om lag 25 tekobedriftene som leverer til forsvaret er vanskelig. Situasjonen er også blitt forverret av budsjettkutt i Norge og reduksjoner i forsvarsbudsjettene i andre land, som har resultert i dumpingartede pristilbud ved norske anskaffelser. Fellesforbundet og TBL Teko har på denne bakgrunn ved en rekke anledninger bedt Forsvarsdepartementet gripe inn med tiltak som sikrer tekoindustrien som leverer til Forsvaret, fortsatte leveranser og like vilkår med det som er praksis i de aller fleste andre land.

Forsvarsbedriftene er avhengig av forsvarsleveranser ut fra tre grunner. For det første er volum i leveransen i seg selv meget viktig, dernest er Forsvaret viktig i en forsknings- og utviklingssammenheng hvor Forsvaret som en krevende kunde bidrar til utvikling av avanserte produkter til stor fordel for de samarbeidende bedrifter. Utviklingsoppdrag er imidlertid kostnadskrevende også for bedriftene, og uten volumleveranser til Forsvaret kan FoU-samarbeidet bli nedprioritert fra industriens side. Den tredje grunnen er at forsvarsleveranser er meget viktige referanser ved annet salg på hjemmemarkedet eller ved eksportsalg.

Sømindustrien til Forsvaret særlig, er utsatt, p.g.a. de svært ulike produksjonskostnadene i Norge og Østen. Det er spesielt to store sømbedrifter som leverer til Forsvaret i dag. Det er Stormark Konfeksjonsfabrikk og Cato Ringstad A/S. Industrien gir også Forsvaret i dag en høy servicegrad ved produksjon av små serier. Dette betinger større kontrakter i bunn for å kunne opprettholde produksjonen. Ved siden av de to største konfeksjonistene er det også flere mindre sømbedrifter som leverer til Forsvaret.


For tekstilindustrien er Forsvaret også en viktig kunde for 3-4 produsenter. De viktigste leverandørene er Dale A/S, Mosjøen Veveri A/S, Helox A/S, Sandvika-gruppen, Tele Textiles A/S og Gudbrandsalens Uldvarefabrik A/S. Disse bedriftene understreker betydningen av Forsvaret for FoU og referanse. FoU-samarbeidet med Forsvaret har en rekke fordeler overfor sivil sektor.

Tekoindustrien i Norge i dag er ulikt praktisk talt alle andre land i verden uten handelsmessig beskyttelse. Det er sysselsatt ca. 10.000 og produksjonsverdien var i 1998 på ca. 7 mrd. kr. (omsetningen var langt høyere). Eksportandelen var i 1998 på 46%. Tekoindustrien som selger til Forsvaret opplever utenfor Norges grenser at leveranser til andre lands forsvar er skjermet og forbeholdt nasjonale industribedrifter. I Norge har forsvarsmyndighetene så langt hatt en langt mer liberal utlysningspraksis. For norsk teko forvarsindustri har dette medført at flere bedrifter i 1998 har gått til innskrenkninger og noen konkurs. Tekoindustrien til Forsvaret pr. dags dato utgjøres av ca. 25 bedrifter med 1.500 ansatte.

Eldbjørg Løwer (V)

Svar

Eldbjørg Løwer: Produkter som et land etter EØS-avtalens art 123 eller Romatraktatens art 223 definerer som "uunnværlige for forsvarsformål", vil være skjermet for konkurranse hvis det aktuelle lands myndigheter ønsker dette, og en slik skjerming ikke ansees å påvirke markedet for produkter som ikke er direkte bestemt for militære formål.

I St prp nr 8 (1997-98), Omgrupperingsproposisjonen, redegjorde Forsvarsdepartementet for en ny ordning for Forsvarets anskaffelser av TEKO- og skomateriell. Proposisjonen ble behandlet i Stortinget i desember 1997. Det fremgår av denne bl a at anskaffelser skjer iht EØS-avtalens regelverk for offentlige innkjøp. Dette innebærer at Forsvarsdepartementet legger opp til at anskaffelsene i størst mulig grad skal skje i åpen internasjonal konkurranse. Ut i fra dette regelverket, og som kort redegjort for ovenfor, er 5 produkter etter en militærfaglig vurdering ansett som "uunnværlige for forsvarsformål" og unntatt fra internasjonal konkurranse. Produktene dette gjelder er henholdsvis:



1. Feltbukse

2. Feltjakke

3. Feltstøvler

4. Splintbeskyttende vest

5. Stridsvest

I tillegg kommer stoffer til konfeksjonering av ovennevnte.

Regelverket Forsvaret forholder seg til, tilsier at det tilbud som er mest fordelaktig for staten skal velges. Dette vil også ved fremtidige anskaffelser til Forsvaret være hovedregelen. Som fremkommet ovenfor legger også EØS- avtalen begrensninger på vår fleksibilitet. Økende krav til effektiv ressursutnyttelse tilsier videre at Forsvaret velger den eller de leverandører som til lavest kostnad oppfyller de krav som stilles til materiellet. Jeg kan derfor ikke iverksette tiltak for å sikre at norske bedrifter særskilt tildeles kontrakter ut over det som regelverket åpner for. Det jeg imidlertid ønsker å gjøre er å legge forholdene til rette for at norske leverandører, når de er konkurransedyktige, skal få levere til Forsvaret, dette gjelder selvfølgelig også Tekoprodukter.