Begrunnelse

Den 18.6.96, sak 67/96/, vedtok Sund kommunestyre å innløse grunn fra Simon A. Sangolt m. fl. (SAS) og bygge kommunal kai på Skaganeset industriområde til kommunale kostnader av oppgitte 6 mill. kroner. Kaien skulle leggest ut til Sotra Steinindustri A/S (SSt) i 10 år for kr. 250.000 i året, med garanti for betaling av kaileie.
Alternativet var å forlenge en påbegynt kai til offentlig bruk hos laksepakke- og eksportbedrifter Sekkingstad Service K/S (SS), til kommunale kostnader på ca. 300.000 kr. Her inngikk kjøp av et tilstøtende areal, som formannskapet hadde bestemt at ordføreren i stedet for rådmannen, skulle forhandle med arealleieren om å kjøpe. Saksgruppe næring holdt befaring den 8.4.99, og med basis i denne og drøftingen mellom ordføreren og eieren om detaljer, gav ordføreren sitt til framlegg til intensjonsavtale av 18.4.96. I brev til rådmannen 1.5.96, jnr. 673386, ba ordføreren "om at det skulle utarbeides en sak om bygging av kai på Skaganeset på grunnlag av vedlagte dokument", noe rådmannen ikke gjorde. Ingen ting tyder på noe annet enn at ordføreren frem til dette tidspunktet arbeidet for å realisere SS-prosjektet, som ville ha kostet 6% av SSt-prosjektet.
Men dette endret seg i begynnelsen av mai. I et brev den 1.5.96, som ikke ble journalført eller lagt frem for kommunestyret, viste SAS til deres undertegnede avtale med kommunen om innløsing av grunn og om 10% rente frem til innløsningen skjedde. M.a. nektet rådmannen på eksistensen av den ikke politisk klarerte avtalen. Ordføreren trekte seg fra da av fra SS-prosjektet. Rådmannen gikk inn i SS-prosjektet og krevde nye forhandlinger som resulterte i at kommunen, etter et møte med SAS-ledelsen og arealeieren, skrev et nytt avtalefremlegg med vilkår som arealeieren på forhånd hadde orientert rådmannen om var uakseptabelt. Rådmannen holdt kommunestyret utvitende om arealeierens skriftlige protest, der det ble feilaktig opplyst til kommunestyret at SS hadde sagt at de ikke lenger hadde behov for kai. Til tross for at vedtaket den 18.6.96 var påklaget til fylkesmannen, inngikk kommunen allerede den 3.7.96 avtale med Simon A. Sangolt om innløsing av grunn.
Til kommunestyremøtet den 29.8.96 lå det for regnskapet for SSt for 1995 som viste at SSt hadde tapt mer enn 2/3 av aksjekapitalen, at tomtene til selskapet var pantsatt og at gjelden var på ca. 3,7 mill. kr. Dette kjente ikke kommunestyret til 18.6.96, og ordføreren og rådmannen delte heller ikke dokumentasjonen ut på møtet 29.8.96. I brev 28.8.96 krevde fylkesmannen at SSt stilte bankgaranti på 2,5 mill. kr. for framtidig kaileie. Med grunnlag i et framlegg der det var vist til brev av 28.8.96, gjorde kommunestyret utbyggingsvedtak. Men i utskriften fra møteboka er brevet av 28.8.96 utelatt i vedtaket.
Den 5.6.96 opphevet fylkesmannen i sitt vedtak om bankgaranti i brev 28.8.96, uten at det fremgår at noen ba om det. Dette kan tyde på at det ikke var fylkesmannen sin mening syv dager tidligere at SSt faktisk skulle stille denne bankgarantien, som SSt neppe kan ha vært i stand til å stille. Det ble til at ordføreren satt frem krav om gjenopptaking av saken, slik det var mulighet til etter tre måneder. Ordføreren kunne da ha fått realisert SS-prosjektet som han hevdet å være for, men han nektet å sette saken på kartet. I stedet undertegnet han den 2.10.96 avtalen med SSt uten at den kommunestyret bestemte bankgarantien på 2,5 mill. kr. var på plass, med en tapsrisiko på ca. 2 mill. kr. som følge, og uten klausul om indeksregulering om leien. Straks etter avtaleinngåelsen og gjennomføringen av de tilhørende økonomiske transaksjonene, flyttet det nystartede selskapet "Simon A. Sangolt A/S" inn i produksjonslokalene til Sangolt Trearbeid, eid av far til ordfører Albrigt Sangolt. Med utvilsomt kjenskap til dette leieforholdet, må Sangolt har vært inhabil til å underskrive SSt-avtalen.