Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (TF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:326 (1998-99)
Innlevert: 07.06.1999
Sendt: 08.06.1999
Besvart: 15.06.1999 av utenriksminister Knut Vollebæk

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (TF): "Smutthullavtalen" åpner en dør som Eivind Bolle i sin tid fikk stengt ved innføringen av 200 mils økonomisk sone. Vi har ingen mulighet for å nekte å inngå lignende avtaler med andre land som gjør det samme som Island, uavhengig av hvem som er reell eier av fartøyet.
Denne avtalen må stoppes i Stortinget og reforhandles. Vil Utenriksministeren ta et slikt initiativ?

Begrunnelse

Jeg viser til mitt spørsmål av 18. mai angående den såkalte Smutthullavtalen, besvart 25. mai.

Utenriksministeren sier i sitt svar at avtalen mellom Norge, Russland og Island gjøre slutt på det uregulerte islandske torskefisket i Smutthullet i Barentshavet. Videre viser han til Islands forpliktelse til å motvirke forsøk på å omgå avtalen ved å omregistrere fartøy og til å nekte landing av fangst og anløp av fartøy som har drevet virksomhet som er i strid med avtalen. Det pekes også på at selv om avtalen ikke omfatter uregulerte bestander som reke, har den likevel skapt en ny samarbeidssituasjon i forholdet til Island. Statsråden mener også at avtalen og protokollen er uttrykk for en rimelig balanse i de bilaterale fiskeriforbindelsene mellom Norge og Island.

Konflikten i Smutthullet har pågått lenge og har vært en belastning for ellers gode naboer. Men, avtalen preges av for mange gode intensjoner og lite konkrete resultater.

Det er riktig at det uregulerte islandske torskefisket nå er slutt, men hvilke signaler gir dette til andre land som "tar seg til rette" i Smutthullet? Vi har oppgitt en del av våre soleklare rettigheter til Island som før 1993 ikke hadde noen tradisjon for torskefiske eller annnet fiske i de aktuelle områdene!

Når det gjelder Islands "forpliktelse" til å motvirke forsøk på å omgå avtalen sier avtalens Artikkel 6: "Partene skal arbeide sammen for å utrede muligheten og eventuelt treffe tiltak for å forsøke å hindre at deres borgere foretar registrering av fiskefartøy i andre land som svekker avtalens aktivitet." (min utheving). Til tross for at partene har vært i kontakt om saken i 4-5 år, har vi ikke kommet lenger enn til at partene skal prøve å finne ordninger. Island har dermed ingen klare forpliktelser om å nekte islandske interesser i å være part i slike omregistreringer. I tillegg vet vi at islandske interesser har kjøpt seg inn i trålrederier i f.eks Baltikum og slike forhold dekker ikke avtalen.

Angående den "nye samarbeidssituasjonen" når det gjelder uregulerte bestander som reke har vi jo allerede i dag fått svar på hva det innebærer. Flere islandske fartøyer fisker i skrivende stund aktivt etter reke i Smutthullet.

Til tross for at Utenriksministeren mener at avtalen gir en "rimelig balanse" i de bilaterale fiskeriforbindelsene mellom Norge og Island har Norge klart forlatt sin tidligere politikk om at slike avtaler skal ha en rimelig balanse. Jeg vil på det sterkeste påstå at skjevheten er betydelig når vi oppgir verdier på rundt 70 millioner kroner og får tilbake ca 7 millioner kroner.

Et annet argument som er brukt for å få avtalen i land er at det haster med å få en slutt på konflikten. Det synes en smule søkt når forskerne mener at det trolig ikke vil være nevneverdig med torsk i Smutthullet før i år 2003. Partene skulle altså ha tid nok til å forhandle fram en avtale som ivaretar de ulike hensynene og ikke minst tar hensyn til gjeldende FN-avtaler.

En annen ting som er verdt å merke seg er dette "David-syndromet" som alltid nevnes i forbindelse med Island. I 1987 hadde Island 10 fabrikktrålere, Norge 32. Per i dag har Island nesten 100 og Norge har redusert til 22. Dessuten hadde Norge i 1980 nær 1000 konsesjonsbelagte fartøy, i 1997 hadde vi 471. Kystflåten har i samme tidsrom blitt pålagt ekstremt strenge reguleringer og begrensninger. Alt dette for å redusere fangstkapasiteten. Og så kommer land som Island og andre nasjoner og henter gevinsten og bruker den til å øke sin kapasitet enormt.

Knut Vollebæk (KrF)

Svar

Knut Vollebæk: Etter gjeldende folkerett er det ikke mulig for Norge å forhindre fiske i Smutthullet uten etter en særlig avtale. Gjennom den foreliggende avtale, mellom Island, Russland og Norge, bringer vi det islandske torskefisket inn under det norsk-russiske forvaltningsregimet og dessuten inn i vår egen sone og dermed under vår egen jurisdiksjon.

Med denne avtalen vil vi ha gjensidige fiskeriavtaler med alle større fiskerinasjoner som er aktive i Nord-Atlanteren. Det er derfor etter Regjeringens oppfatning ikke grunnlag for flere slike avtaler.

I årene 1993-95 utgjorde dette fisket ifølge Kystvakten mer enn 138 000 tonn. Av dette sto trålere under islandsk flagg for nesten 75%, i tillegg til at islandske redere hadde eiendomsandeler i en betydelig del av fartøyene under bekvemmelighetsflagg. For toppårene 1995 og -96 har Kystvakten beregnet islandske tråleres fangst til ca. 32 000 tonn i hvert av årene. Den tilbudte norske kvoten i NØS på 4 450 tonn må sees på bakgrunn av disse tallene. Russland har akseptert tilsvarende islandsk kvote i russisk sone.

Island har etter avtalens Artikkel 6 forpliktet seg til å motvirke utflagging av fiskefartøy som akter å drive fiske i strid med avtalen. Gjennomføringen av disse forpliktelsene vil bli drøftet med islandske myndigheter i tiden fremover.

Avtalen skaper en ny samarbeidssituasjon i forhold til Island. Det sentrale er at Island har akseptert et samarbeid på grunnlag av bærekraftig forvaltning og i samsvar med folkeretten. Her har vi et eget grunnlag for å ta opp fiskeriforvaltningsmessige spørsmål med Island også når dette ikke er direkte regulert i avtalen.

Rekefiske er ikke regulert i avtalen. Men Island har allerede reagert positivt på en henvendelse fra Norge ved å innføre påbud om skillerist på islandske trålere i Smutthullet.

Regjeringen har vært opptatt av å oppnå adgang til foredling og frysing av fangst tatt i islandsk sone. Islandske myndigheter har svart positivt på dette. Avtalen vil bli formalisert i en brevveksling de nærmeste dager imellom Norge og Island.



Regjeringen mener at det avtalte kvotebytte representerer en " rimelig balanse" sett i forhold til avtalen som helhet. Regjeringen er av den oppfatning at Norges Fiskebåtrederes Forbunds beregning av en kompensasjonsgrad i det direkte kvotebyttet mellom Norge og Island på om lag 50% er riktigere enn de 10% Norges Fiskarlag er kommet frem til. Fiskebåtredernes Forbund har som kjent brukt de omregningstall som normalt legges til grunn i gjensidighetsavtaler og dermed tatt hensyn til prisutviklingen for de relevante fiskeslag over tid, mens Fiskarlagets beregning bygger på løpende priser.

Regjeringen mener videre at tidspunktet for inngåelse av en avtale nå er riktig. Ingen vet når torsken er tilbake i Smutthullet. Samtidig var vi kommet langt nok i forhandlingsprosessen til at vi hadde lagt grunnlaget for en avtale. Det er ikke gitt at avtalen ville blitt like god dersom vi hadde ventet med å inngå den. En utsettelse ville også betydd en utsettelse av den fiskeripolitiske normaliseringen i forholdet til Island som Regjeringen ønsket.