Skriftlig spørsmål fra Børge Brende (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:348 (1998-99)
Innlevert: 16.06.1999
Sendt: 17.06.1999
Besvart: 28.06.1999 av utenriksminister Knut Vollebæk

Børge Brende (H)

Spørsmål

Børge Brende (H): Verdensbanken skal ta en avgjørelse den 24. juni om finansiering av prosjektet China Western Poverty Reduction Project. Dette prosjektet involverer flytting av over 60.000 ikke-tibetanske bønder til et område som historisk sett er en del av Tibet og som Kina har gitt tibetansk og mongolsk autonom status.
Hvilken holdning har den norske regjering til prosjektet og vil man arbeide for en reversering når det skal behandles av Verdensbanken?

Begrunnelse

Tulan county (Dulan på kinesisk) har tradisjonelt vært befolket av tibetanere og mongoler, men kinesisk folkeforflytning og innvandring har ført til at tibetanere og mongoler i dag representerer bare 32% av lokalbefolkningen. Ingen av bøndene som skal flyttes til Tulan på grunn av prosjektet er tibetanere eller mongoler. Hvis Verdensbank-prosjektet gjennomføres vil andelen tibetanere og mongoler i Tulan ytterligere reduseres til 15% av befolkningen.

De demografiske endringer i prosjektet betyr et ytterligere tap av autonomi for tibetanere og mongoler i området. Det kan ha konsekvenser både for deres økonomiske status og for deres evne til å bevare sin egen kultur. Støtte til prosjektet vil også være en støtte til Kinas folkeforflytningspolitikk, noe som har blitt utpekt av den tibetanske eksilregjeringen som den mest alvorlige trusselen mot Tibets kultur og nasjonale identitet.

Det er også kommet frem bekymringer i forhold til miljøeffektene av prosjektet og muligheten for bruk av tvangsarbeid i prosjektet. Tulan er et økologisk svært sårbart område og konsekvensene av en fordobling av befolkningen har ikke vært vurdert. Kinesiske vitenskapsmenn har selv kritisert myndighetene for dårlig miljøpolitikk i området. Tulan er også en del av Laogai-nettverket (tvangarbeids-leire) og siden 1950-tallet har tvangsarbeid regelmessig blitt brukt i gjenvinningsprosjektet. Det er ingen garantier for at dette ikke vil være tilfellet i dette prosjektet også.

Det kan også nevnes at prosjektet ser ut til å være i strid med Verdensbankens egne regler m.h.t. prosjekter i nasjonale minoritetsområder. Operational Directive 4.20 sier bl.a. at "minoriteter" ikke bør "suffer adverse effects from Bank-financed projects". Det er ikke noe tegn på at verken den tibetanske eller mongolske befolkningen i Tulan har vært involvert i utforming av prosjektet.

At verdenssamfunnet går inn for et prosjekt som de facto anerkjenner Kinas folkeforflytningspolitikk og går ut over rettighetene til det tibetanske folket er helt uakseptabelt. Så sent som 6. april i år, i FNs menneskerettighetskommisjon, ga den norske regjeringen uttrykk for at Kina må respektere tibetanernes etniske, kulturelle og religiøse identitet. Å støtte dette prosjekt vil derfor være i strid med Norges uttalte Tibet-politikk.

Knut Vollebæk (KrF)

Svar

Knut Vollebæk: Prosjektet "China Western Poverty Reduction Project" har vært fulgt nøye fra norsk side og ble behandlet av styret i Verdensbanken 24. juni. Det har vært tett kontakt med de andre nordiske landene i saken, inkludert med det nordisk-baltiske valggruppekontoret i banken.

Prosjektet har potensial til å redusere fattigdommen og øke levestandarden i det aktuelle området. Det er imidlertid flere problematiske sider ved prosjektet, først og fremst knyttet til flyttingen av over 60.000 etniske kinesere til et område som har tibetansk og mongolsk autonom status. En slik flytting vil innebære at den tibetanske og mongolske andelen av befolkningen halveres, fra 30 til 15 prosent, noe som kan ha negative konsekvenser både for deres økonomiske status og kulturelle egenart.

Verdensbanken ble på denne bakgrunn kontaktet av den tibetanske eksilregjeringen, som foreslo enkelte endringer i prosjektet. Disse endringene ble gjennomført, i forståelse med kinesiske myndigheter. Den tibetanske eksilregjeringen fant det allikevel umulig å støtte prosjektet.

Det har også vært stilt spørsmål ved miljøanalysen av prosjektet, og det kan være grunn til å anta at de negative miljøkonsekvensene blir større enn antatt. Det er i tillegg uttrykt bekymring for at prosjektet vil bli gjennomført ved hjelp av tvangsarbeid, ettersom man i det samme området finner tvangsarbeidsleirer.

Fra Regjeringens side er det ikke ønskelig at prosjektet i sin nåværende form blir finansiert gjennom midler fra Verdensbanken. Majoriteten av medlemslandene anser det som problematisk for bankens troverdighet i utviklingsarbeidet dersom prosjektet blir iverksatt. Flere av styrerepresentantene har derfor arbeidet for at prosjektet i sin nåværende form ikke skulle bli tatt opp til styrebehandling den 24. juni.

Også det nordisk-baltiske valggruppekontoret har arbeidet for at prosjektet skulle bli revurdert og eventuelt tatt av styrets agenda, uten at dette lyktes. Dette skyldes bl.a. at prosjektet er tenkt finansiert med midler fra Verdensbankens utviklingsfond for de fattigste landene (IDA), noe som innebærer en svært gunstig finansiering for Kinas del. Kinas status som IDA-låntaker opphører 1. juli d.å.

Etter grundige drøftelser mellom de nordiske landene ble valggruppekontoret instruert om å avstå fra å stemme for prosjektet, noe som i realiteten innebar at de nordisk-baltiske landene plasserte seg i motstandernes leir. I tillegg ga vår styrerepresentant uttrykk for bekymring for de potensielle negative kulturelle, etniske og økologiske konsekvensene av prosjektet og kritiserte saksprosedyren.

Prosjektet ble imidlertid vedtatt av styret, men bankens ledelse presisterte at ingen midler vil bli overført, og arbeid knyttet til den kontroversielle prosjektkomponenten i Qinghai-provinsen vil ikke bli påbegynt, før styret er blitt forelagt resultatene fra en gjennomgang av bankens eget kontrollorgan (Inspection Panel). Dette organet er sammensatt av eksperter utenfor banken og har en uavhengig stilling.