Skriftlig spørsmål fra Trond Helleland (H) til kulturministeren

Dokument nr. 15:402 (1998-99)
Innlevert: 22.09.1999
Sendt: 23.09.1999
Besvart: 30.09.1999 av kulturminister Anne Enger

Trond Helleland (H)

Spørsmål

Trond Helleland (H): Forbudet mot parallellimport av fono- og videogrammer er i hovedsak begrunnet med hensynet til norsk musikk og norske artister.
Mener kulturministeren at denne begrunnelsen også gjelder for filmer i DVD (Digital Versatile Disc)-format, eller vil kulturministeren ta initiativ til å endre åndsverklovens § 54e slik at DVD-plater klart unntas fra importforbudet?

Anne Enger (Sp)

Svar

Anne Enger: Lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961 nr. 2 (åndsverkloven) § 54 første ledd e) hjemler forbud mot parallellimport. Forbudet mot parallellimport ble som kjent innført som følge av et privat lovforslag i 1993 jf. Dokument nr. 8:30 (1992-93).

Etter åndsverkloven § 54 første ledd e) omfattes "opptak som nevnt i § 45" (lydopptak og film) av bestemmelsen. Lovens ordlyd dekker alle lyd- og billedopptak uansett på hvilket medium det er fiksert. Det er derfor klart at forbudsbestemmelsen dekker DVD-filmer. Etter lov om film og videogram av 15. mai 1987 nr. 21 faller en film på en DVD-plate innunder definisjonen av videogram.

Begrunnelsen for innføring av parallellimportforbudet fremgår av både Dokument 8:30 (1992-93) og Innst. O. nr. 138 (1992-93). Forslagets begrunnelse for innføring av forbud refererer seg i stor grad til fonogram. Det sies imidlertid i Dokument 8:30 (1992-93) side 3:

"Et forbud mot parallellimport må omfatte både fonogrammer og videogrammer. Selv om de nevnte problemer m.h.t. parallellimport i første rekke gjør seg gjeldende for fonogrammer, er det grunn til å likestille de to produksjoner. Hittil har videogrammer stort sett vært distribuert ved utleie, men det er tendenser til at enkelte videoer, også musikkvideoer, i økende utstrekning kjøpes og selges. I tillegg kommer at forskjellen mellom videogrammer og fonogrammer blir mindre i fremtiden. Det blir produsert og solgt såkalte CDUer, som er CDer med videoinnslag."

Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomite forela det private lovforslaget for departementet i forbindelse med komitebehandlingen. I Innst. O. nr. 138 (1992-93) siterer komiteen hva departementet uttalte i brev av 27. mai 1993:

"Departementet har ikke grunnlag for å trekke i tvil det materiale som er fremlagt om den særlige situasjon i Norge og behovet for en regulering nå. Det skal imidlertid bemerkes at forslaget omfatter både fonogrammer og videogrammer, mens forslagets vurdering av den faktiske situasjon er begrenset til omsetning av fonogrammer. Departementet kjenner ikke til hvorvidt markedet for omsetning av videogrammer for tiden er i tilsvarende situasjon som fonogrammarkedet. Departementet er imidlertid enig i at en lovendring også bør omfatte videogrammer. Departementet legger da særlig vekt på at en rett til å forby parallellimport bidrar til å lette bekjempelsen av pirateri, hvor både fonogrammer og videogrammer er svært utsatt."

I Dokument nr. 8:9 (1997-98) foreslo stortingsrepresentantene Oddvard Nilsen, Kjellaug Nakkim og Jan Tore Sanner at Stortinget skulle anmode regjeringen om å fremme forslag om opphevelse av parallellimportforbudet.

Komiteen forela saken for departementet. Departementet uttalte følgende i brev til komiteen av 9. januar 1998:

"Forbudet mot parallellimport gjør det utvilsomt enklere å bekjempe piratimport. Når det gjelder de øvrige hensyn som ble lagt til grunn ved innføringen av forbudet, er det på nåværende tidspunkt ingen klar dokumentasjon for at forbudet har hatt den ønskede effekt. Forutsatt at det kan legges til grunn at forbudet ikke virker prisdrivende, finner departementet det ikke betenkelig å opprettholde ordningen slik at det på noe lengre sikt kan vurderes om forbudet virker i henhold til forutsetningene."

Stortinget vedtok 19. mars 1998 å avvise forslaget i tråd med innstillingen fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.

Stortinget har således nylig hatt parallellimportbestemmelsen til vurdering og avvist et forslag om å oppheve denne. Jeg kan ikke se at det foreligger nye forhold, sammenlignet med situasjonen da Stortinget behandlet Dokument 8:9 (1997-98), som tilsier en ny vurdering av parallellimportbestemmelsen nå.

På denne bakgrunn finner jeg at det ikke er grunnlag for et forslag fra departementets side om å endre åndsverkloven slik at DVD-filmer unntas.