Skriftlig spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:62 (1999-2000)
Innlevert: 22.11.1999
Sendt: 22.11.1999
Besvart: 26.11.1999 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): Høyskolen i Gjøvik fikk i brev av 5.08.99 avslag på søknad om etablering av sivilingeniørstudium i elektronisk publisering av multimediateknikk. I dimensjoneringsmeldingen står det: "Å sikre livskraftige høgre utdanningsinstitusjoner i distriktene og å styrke de regionale forskningsmiljøene vil være viktig…". Vil departementet bl.a. på bakgrunn av dette og nye forskingsresultat foreta en ny vurdering av søknaden?

Begrunnelse

Ny forsking viser at Hedemark og Opplands befolkning har et relativt lågt utdanningsnivå i forhold til resten av landet. Det er en negativ utviklingstrend i befolkningsutvikling og alderssammensetting. Det vil være et riktig og viktig grep å satse på høyere utdanning i større grad i disse fylkene. Ikke minst med tanke på å beholde ungdom og stimulere til ny og framtidsretta næringsutvikling. Et sivilingeniørstudium i elektronisk mediateknikk vil være en riktig satsing av flere grunner. Landet trenger denne kompetansen i økende grad framover og på Gjøvik er det en kompetanse og et miljø for å gi dette studiet. Det vil både direkte og indirekte stimulere til ny næringsutvikling, og det er helt i tråd med omstillingsprogrammet "Morgenlandet". Det vil ikke være noen løsning for Høyskolen i Gjøvik å redusere eller legge ned noe av sitt øvrige tilbud for å få dette til.

Jon Lilletun (KrF)

Svar

Jon Lilletun: Som uttalt i brev til høgskolen ser Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet positivt på at Høgskolen i Gjøvik har tatt initiativ til og foretatt en utredning av et sivilingeniørstudium i elektronisk publisering og multimediateknikk. Faglig sett vurderer jeg initiativet som en interessant videreutvikling av høgskolens knutepunktfunksjon innenfor grafisk ingeniørutdanning.

Et problem så langt har vært at planen, slik den foreløpig er presentert for departementet, forutsetter tilførsel av nye studieplasser og økte bevilgninger til høgskolen. Som det fremgår av departementets brev til høgskolen, har ikke departementet funnet rom for friske ressurser til formålet eller har udisponerte budsjettmidler, og høgskolens søknad ble avslått på dette grunnlag.

Regjeringen har i forslag til statsbudsjettet lagt til grunn at nye studieplasser i 2000 skal gå til videreføring av økt opptak ved prioriterte utdanninger innenfor helsefag og IKT. Budsjettet for 2000 er stramt, og i den grad den enkelte høgskole/universitet ønsker å etablere nye studietilbud, er det lagt opp til at dette i 2000 må finansieres av institusjonen selv ved omdisponeringer innenfor tildelt budsjettramme eller ved at det skaffes til veie eksterne midler, eventuelt en kombinasjon av disse.

Høgskolen har i brev av 25.10.99 meldt tilbake til departementet at styret har vedtatt at det skal arbeides med å få til en delfinansiering gjennom større bedrifter, fylkeskommunen og andre eksterne aktører, samt ved en intern omstilling. Høgskolen vil deretter sende en ny søknad til departementet.

Jeg er innstilt på å vurdere saken i sin fulle bredde på grunnlag av en slik fornyet søknad. I den forbindelse vil både økonomiske og faglige forutsetninger vurderes. I henhold til lov om universiteter og høgskoler skal sektorens undervisning være forskningsbasert. På flere av sivilingeniørstudiets fagområder har Høgskolen i Gjøvik per i dag ingen forskningsaktivitet. Det er ønskelig at de institusjoner som tilbyr utdanning på sivilingeniør/hovedfagsnivå, har forskningsaktivitet innen alle relevante fagområder for utdanningen.

I den grad en slik søknad forutsetter at departementet skal bidra til finansiering gjennom tilførsel av friske midler, vil dette måtte vurderes som del av en samlet budsjettopplegg, tidligst for 2001. Jeg viser her til de premisser Regjeringen har trukket opp i St.meld. nr. 36 (1998-99) - Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning, som innebærer at kapasitetsøkningen i hovedsak må skje gjennom interne omstillinger ved den enkelte høgskole, eller gjennom omdisponering av studieplasser mellom utdanninger, institusjoner og regioner. Denne meldingen er nå til behandling i Stortinget.