Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:65 (1999-2000) Innlevert: 23.11.1999 Sendt: 24.11.1999 Rette vedkommende: Utenriksministeren Besvart: 07.12.1999 av utenriksminister Knut Vollebæk
Olav Gunnar Ballo (SV): Det vises til vedlagte papirer angående barnebortføringssak. Saken var også oppe til debatt i Sentrum primo november, der justisministeren selv deltok. Papirene oversendes i forståelse med Kate Mortensen og hennes advokat. Kan jeg be om justisministerens beskrivelse av hvordan det går med denne saken?
Knut Vollebæk: Ifølge opplysninger Utenriksdepartementet har fått fra Kate Mortensens advokat, er hennes barn både norske og libanesiske statsborgere. Barna ble i desember 1998 bortført av sin far og befinner seg i Libanon. Landet er ikke part i Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 om de sivile sidene ved internasjonal barnebortføring, og det er heller ikke inngått bilaterale avtaler mellom Norge og Libanon som dekker dette forholdet. Tilbakeføring av barn som er bortført til land som ikke har tiltrådt Haagkonvensjonen, kan etter en konkret vurdering søkes løst gjennom diplomatiske kontakter. Med utgangspunkt i norske rettskraftige rettsavgjørelser kan myndighetene i det landet barnet er bortført til, kontaktes med anmodning om bistand til tilbakeføring av barnet. En slik henvendelse vil gjøres i samråd med den fornærmede parten, den norske ambassaden på stedet og gjerne en stedlig advokat. Landet anmodningen rettes til, vil imidlertid ikke være folkerettslig forpliktet til å medvirke til en tilbakelevering. Har barna dobbelt statsborgerskap, vil norske myndigheters muligheter til å nå frem med en henvendelse være begrenset. Myndighetene i det landet barnet også er statsborger av, kan velge å se bort fra det norske statsborgerskapet. En norsk rettsavgjørelse vil heller ikke kunne fullbyrdes i det landet barnet oppholder seg. Er en sak om barnefordeling først brakt inn for et annet lands domstoler, vil en henvendelse til landets politiske myndigheter erfaringsmessig bli besvart med at saken er til behandling for en domstol. Utfallet av barnefordelingssaker i utlandet er usikre, de tar gjerne lang tid og kan bli svært kostbare. Da Utenriksdepartementet og ambassaden i Damaskus ble kontaktet om Kate Mortensens barn i januar i år, var det først nødvendig å få bekreftet at barna befant seg i Libanon. Ambassaden i Damaskus kunne ikke drive privat etterforskning i Libanon ettersom barna var etterlyst av Interpol, og libanesisk politi var koblet inn i saken.Utenriksdepartementet ble i mars i år informert av Kripos om at barna og barnefaren var blitt lokalisert gjennom Interpol. På bakgrunn av informasjon fra Kripos tok UD kontakt med Mortensens advokat og mottok deretter en skriftlig henvendelse om bistand til tilbakeføring av barna. Utenriksdepartementet foreslo overfor advokaten at saken burde søkes løst på myndighetsplan før den eventuelt ble brakt inn for libanesiske domstoler. Departementet rådet også til at en libanesisk advokat ble kontaktet om den konkrete fremgangsmåten. For å kontakte libanesiske myndigheter med anmodning om tilbakeføring av barna, ba departementet i mars i år om å få oversettelser av de norske rettsavgjørelsene i saken. Disse forelå først i september. Ambassaden i Damaskus anbefalte en libanesisk advokat som ville kunne bistå både Mortensen og ambassaden med en vurdering av valg av fremgangsmåte i saken. Videre ble det satt opp en oversikt over beregnede kostnader ved å engasjere advokaten. Denne informasjon ble oversendt Mortensens advokat.Departementet ble senere gjennom oppslag i pressen, hvor bl.a. Mortensens advokat uttalte seg, gjort oppmerksom på at det var blitt avsagt en libanesisk rettsavgjørelse i saken. Departementet mottok så i ettertid disse avgjørelsene fra advokaten. Avgjørelsene tilkjente faren foreldreretten til barna i Libanon og nedla et rettslig utreiseforbud for barna. Etter at ambassaden i Damaskus hadde konsultert den libanesiske advokaten, fremholdt departementet at en henvendelse til de politiske myndighetene i Libanon måtte antas å bli besvart med at saken hører hjemme i rettsapparatet og derfor ligger utenfor de politiske myndighetenes kompetanse. Mortensen følger nå opp saken overfor det libanesiske rettsapparatet, i samråd med sin norske og libanesiske advokat. Ambassaden i Damaskus søker så langt som mulig å gi praktisk bistand, gjennom kontakt med de to advokatene. Ambassaden har også vært i kontakt med barnefaren og har blant annet besøkt ham, uten å få møte barna. Ambassaden har tilbudt Mortensen bistand med å legge forholdene til rette for at hun skal kunne besøke barna sine. Det ser imidlertid ikke ut til at hennes libanesiske advokat på nåværende tidspunkt vil tilråde et slikt besøk. Utenriksdepartementet vil fortsatt følge utviklingen i denne saken og vil i samråd med Kate Mortensen bistå så langt det er praktisk mulig.