Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:104 (1999-2000) Innlevert: 09.12.1999 Sendt: 10.12.1999 Besvart: 15.12.1999 av helseminister Dagfinn Høybråten
Signe Øye (A): Vedlagt er tragisk historie om en liten gutt på 2 ½ år som døde på Rikshospitalet og der foreldrene følte seg maktesløse i en for dem meget vanskelig situasjon.Hvilke rettigheter har barn på sykehus, hvilke rettigheter har foreldre når barn er innlagt på sykehus, hvilke yrkesetiske retningslinjer er rådende i slike tilfeller, og hvordan burde hjelpeapparatet forholdt seg når foreldrene opplevde at de ikke nådde fram i den kritisk situasjonen?Vedlegg til spørsmål:"Vårt møte med Rikshospitalet - Legenes makt". Et brev fra foreldrene til en gutt på 2 1/2 år som gjennomgår en hjerteoperasjon på Rikshospitalet og dør 3 dager etter inngrepet. Brevet er datert 15. juni 1999.
Dagfinn Høybråten: Barns rettigheter på sykehus følger av forskrift 7. september 1988 nr. 746 om barn på sykehus, gitt med hjemmel i sykehusloven (19. juni 1969 nr. 57) § 3 tredje ledd. Noen av bestemmelsene i forskriften er tatt inn i pasientrettighetsloven kapittel 6. Videre er et utkast til ny forskrift om barns opphold i helseinstitusjon, med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 3-6, nå på alminnelig høring. Lovendringen samt forskriftsutkastet innebærer i liten grad endringer av gjeldende rett, men styrker barns og foreldres stilling på enkelte punkter. Gjeldende forskrift tar først og fremst sikte på å regulere og styrke barns rettigheter ved innleggelse på somatiske sykehus. Den inneholder bestemmelser om barns rettigheter og sykehusenes plikter under sykehusopphold. Avdelinger og barnestuer der barn legges inn skal utformes og utstyres etter barns behov. Forskriften har bestemmelser om barnets rett til aktivisering/stimulering og undervisning under oppholdet, og om barnets og foreldrenes rett til informasjon. Barnet har rett til å ha minst en av foreldrene sine hos seg under hele sykehusoppholdet. Foreldre skal få tilbud om overnatting på sykehuset, fortrinnsvis i nærheten av barnet. Dersom dette ikke er mulig og foreldrene er tilreisende, skal sykehuset dekke utgifter til hotell eller pensjonat. Videre skal sykehuset på visse vilkår dekke enkelte utgifter foreldrene har ved reising til og fra sykehuset. Foreldrenes innsats når barn er innlagt på sykehus er ofte stor og av avgjørende betydning for personalet. Foreldre skal derfor få avlastning etter behov og de skal ha adgang til oppholdsrom. De skal også få tilbud om å spise sammen med barnet på avdelingen dersom de oppholder seg på sykehuset store deler av døgnet.Når det gjelder pårørendes samværsrett heter det i forskriften § 2-1 første ledd at "Barn på sykehus har rett til å ha minst en av sine foreldre hos seg under hele sykehusoppholdet." Av medisinske årsaker kan imidlertid besøks- og samværsretten begrenses noe, og det følger av § 2-2 siste ledd at "Foreldre og andre besøkende til barn på sykehus skal rette seg etter avdelingens rutiner og følge personalets anvisninger." Pasientrettighetsloven § 6-2 er en videreføring av forskriftens bestemmelser om samværsrett. Til spørsmålet om hvilke yrkesetiske retningslinjer som er rådende "i slike tilfeller", vil jeg vise til legeloven § 25 om forsvarlig legevirksomhet. I henhold til denne bestemmelsen plikter enhver lege å utøve sin virksomhet forsvarlig. Dette gjelder ikke bare det medisinske, men innebærer ifølge loven at legen skal gjøre sitt beste for å gi sine pasienter kyndig og omsorgsfull hjelp. Det forventes derfor at det fra sykehusets side i hvert enkelt tilfelle blir foretatt en helhetlig, skjønnsmessig vurdering av hva som er forsvarlig legevirksomhet. Videre har pasient og pårørende rett til å få opplysninger om helsetilstanden og behandlingen i den utstrekning forholdene tilsier det. Jeg kan ikke gi noen konkret redegjørelse for hvordan hjelpeapparatet burde opptrådt i forholdt til foreldrene i denne konkrete saken. Jeg er imidlertid svært opptatt av at det skal legges vekt på forholdet mellom pasient/pårørende og helsetjenesten. Det er viktig at det i tillegg til det rent medisinskfaglige også blir lagt vekt på å ivareta pasient og pårørende på en best mulig måte i den vanskelige situasjonen de befinner seg i. Jeg vil før jul legge fram en stortingsmelding om verdier for den norske helsetjenesten. Det vil bli lagt vekt på utfordringene i forbindelse med å utvikle dialogen mellom pasient/pårørende og behandler slik at det å yte helsetjeneste ikke bare dreier seg om teknisk pregede fagkunnskaper. Når det gjelder den konkrete hendelsen på Rikshospitalet vil jeg vise til at sykehusets ledelse tar saken svært alvorlig, og har meddelt overfor departementet at de ønsker å se nærmere på hvordan forskriften om barn på sykehus praktiseres, og om det er mulig å myke opp enkelte rutiner. Pasienter og pårørende som føler seg dårlig behandlet kan alltid henvende seg til fylkeslegen, som skal ha tilsyn med helsevesen og helsepersonell i fylket. Videre kan de rette klager direkte til sykehusets ledelse dersom de skulle ønske det.Til slutt vil jeg nevne at det i pasientrettighetsloven § 3-7 som kjent er en hjemmel for at det i forskrift kan gis bestemmelser om pasientansvarlig lege. Med pasientansvarlig lege menes en person som skal fungere som pasientens faste kontaktperson under sykehusoppholdet, og som har ulike oppgaver i forhold til pasienten.