Skriftlig spørsmål fra Tor Nymo (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:108 (1999-2000)
Innlevert: 10.12.1999
Sendt: 10.12.1999
Besvart: 16.12.1999 av finansminister Gudmund Restad

Tor Nymo (Sp)

Spørsmål

Tor Nymo (Sp): En statsautorisert revisor i Tromsø er nektet bostedsregistrering på heimplassen Balsfjord Kommune. Hun har skriftlig erklært at hun vil oppfylle kravet til regelmessig døgnhvile i lov om folkeregistrering. Vedtaket er stadfestet av Sentralkontoret for folkeregistrering.
Vil finansministeren ta initiativ til å få klarhet i om loven praktiseres på en måte som gjør det vanskeligere å flytte fra by til landkommune, enn omvendt?

Begrunnelse

Saken gjelder Signe Dørum. Hun driver revisjonsfirmaet Noraudit Signe Dørum - NO 962 531 652 i personlig regi. Hun leier kontorlokaler i Storgata 52, og kommer fortsatt til å ha lokalene og drive virksomheten i Tromsø. Hun har ingen umiddelbare planer om å opprette kontor i Balsfjord, verken ved å ha det i egen bolig eller leide lokaler.
Hennes virksomhet nødvendiggjør ikke at hun daglig er tilstede på kontoret i Tromsø. Kontoret vil være betjent ved ansatte i normal åpningstid. For øvrig opplyser hun at selv om hennes kunder i hovedsak er i Tromsø, så har hun også kunder bl.a. i Balsfjord, Østfold og Vestfold.
For øvrig har hun også en skogbrukseiendom i Målselv som det påhviler driveplikt.
Hun eier ingen bolig eller fast eiendom i Tromsø, og leier heller ingen bolig. Arbeidsmengden, spesielt i sommermånedene, nødvendiggjør verken at hun daglig er på kontoret i Tromsø, eller at hun vil få overnattingsbehov i Tromsø av betydning. Behovet vil kunne dekkes ved overnatting hos venner og kjente.
Hun vil leie bolig i Tromsø når hun finner det formålstjenlig.
Hun har hele tiden vært kjent med kravet om at den overveiende døgnhvilen skal skje i Balsfjord for å kunne bli ansett for å bo der, og har tenkt å overholde dette kravet.

Gudmund Restad (Sp)

Svar

Gudmund Restad: Hvor personer skal folkeregistreres som bosatt, må avgjøres etter gjeldende regelverk. Det er ikke avgjørende hvor den enkelte ønsker å være bostedsregistrert, og det bør det heller ikke være. For at registreringen skal tjene sitt formål om blant annet å gi myndighetene opplysning om hvor borgerne oppholder seg og kan nås, både med offentlige tilbud og ellers, må utgangspunktet være at den enkelte skal registreres der han har sin overveiende døgnhvile.
Dersom en person har fast tilknytning og nærstående på et annet sted enn stedet der han har sin overveiende døgnhvile, vil dette formålet imidlertid kunne oppfylles om han registreres på det andre stedet. Samtidig er det en målsetting, som er uttrykt av Stortinget ved flere anledninger, at reglene om registrering i folkeregisteret og reglene om skattemessig bosted er så sammenfallende som mulig. Også ut fra disse reglene kan det være rimelig at en person anses å ha sitt bosted på et annet sted enn det stedet han har sin overveiende døgnhvile. I tråd med dette er det blant annet gitt regler om at den som er gift eller har barn, skal ha som registrert bosted det felles hjem han har med ektefelle eller barn. Videre er det gitt regler for at den som pendler til foreldrehjemmet, i enkelte tilfeller skal registreres der, og at den som pendler fra selvstendig bolig til uselvstendig bolig, skal registreres som bosatt i den selvstendige boligen. I alle disse tilfellene kan en person bli registrert som bosatt på et annet sted enn det stedet han har sin overveiende døgnhvile. Det er ingen av kriteriene i loven som tillegger det noen vekt om flyttingen skjer fra en bykommune til en landkommune eller omvendt.
Bakgrunnen for spørsmålet ditt er en bestemt sak. Jeg kan ikke her gå inn på en enkelt sak, særlig ikke en sak av denne art, der vurderingen av de faktiske forhold er et framtredende grunnlag for avgjørelsen. Det jeg i det ovenstående har nevnt om reglene, viser imidlertid at det ikke nødvendigvis er avgjørende hvor en person har sin overveiende døgnhvile. Jeg har ingen grunn til å tro at praksis ikke er i samsvar med reglene.
I det store og hele er reglene etter mitt skjønn rimelige ut fra det formål de skal tjene. Det er likevel min oppfatning at det ikke alltid er rimelig at en enslig pendler mister pendlerfradraget fordi vanlig matlaging er mulig på en egen plass i arbeidsboligen hans. Det er resultatet på grunnlag av skillet mellom selvstendig og uselvstendig bolig i gjeldende regler. Jeg har derfor tatt initiativ til en utredning av mulige justeringer av begrepet selvstendig bolig på dette regelområdet. Finansdepartementet sendte 4. november 1999 ut et høringsnotat til berørte organisasjoner og organer, der Finansdepartementets foreløpige forslag til endringer ble presentert. Det vesentligste av forslagene er at kravet til selvstendig bolig oppjusteres, slik at bare boliger på minst 20 kvadratmeter boareal kan regnes som selvstendig bolig.