Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (TF) til justisministeren

Dokument nr. 15:136 (1999-2000)
Innlevert: 06.01.2000
Sendt: 07.01.2000
Besvart: 12.01.2000 av justisminister Odd Einar Dørum

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (TF): I det statlige asylmottaket i Narvik befinner det seg 21 asylsøkere som har vært der i mer enn 3 år, 3 av disse har vært der i over 7 år.
Hva har Justisministeren tenkt å gjøre for å rette opp disse uverdige forholdene og hvilke tiltak tenkes iverksatt for å få avgjort behandlingen av asylsaker innenfor 15 månedersfristen?

Begrunnelse

I oppslag i NRK Nordland 5. januar 2000 kommer det fram at det ved det statlige asylmottaket i Narvik befinner seg 21 asylsøkere som har vært der i mer enn 3 år. 3 av disse har sittet der i over 7 år! Det virker som om disse er glemt av systemet. Dette er neppe noe enkelttilfelle, det er grunn til å tro at rundt 70 personer rundt om i landet har sittet i flere år i asylmottak.

Nå er det slik at asylanter gis automatisk opphold i landet når de har vært her i ca. 15 måneder, kanskje til og med uten å ha vært avhørt.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Det er ikke ønskelig at asylsøkere sitter mer enn tre år i mottak. Dersom en asylsøker har sittet så lenge i et asylmottak må det foreligge en begrunnelse for det. Vi har flere ganger gjennomgått et antall asylsaker der det hevdes at søkerne ikke har fått noen avklaring av sin sak etter flere år i Norge. Hver gang viser de undersøkelsene vi har foretatt at det gjennomgående dreier seg om personer som har fått endelig avslag på sin asylsøknad til dels for mange år siden og som vanligvis har fått avgjort minst en omgjøringsbegjæring. De har således fått avklart sin søknad om asyl og plikter i henhold til norsk lov å forlate landet.

Bakgrunnen for at deres vedtak ikke er iverksatt er at de selv ikke i tilstrekkelig grad bidrar til å klargjøre egen identitet og/eller lar seg fremstille for hjemlandets ambassade for utstedelse av reisedokument. Når søkerne selv på denne måten ulovlig forhindrer at det endelige vedtaket i saken iverksettes, er de selv ansvarlig for at de har blitt sittende lenge i mottak.

Det er viktig for norske myndigheter å vite hvem som oppholder seg i landet. For å få oppholds- eller arbeidstillatelse i Norge er det derfor etter norsk lov krav om at søkeren klarlegger sin identitet/nasjonalitet. Enhver utlending har etter utlendingsloven § 44 plikt til å gi opplysninger for å bringe sin identitet på det rene. Viktigheten av kravet er understreket ved at overtredelse av bestemmelsen kan medføre straff, jf lovens § 47.

For å gi myndighetene bedre mulighet til å utøve kontroll med hvem som oppholder seg i landet, er det med virkning fra 01.01.2000, gitt en rekke nye bestemmelser i utlendingsforskriften som gir en bedre mulighet til å fastslå uavklart identitet/nasjonalitet til utlendinger her i landet. Eksempelvis kan en utlending pålegges å la seg fremstille ved en utenriksstasjon for avklaring av sin identitet. Gjennom disse bestemmelsene håper man også at det totale antallet asylsøkere som har flere års opphold i mottak vil kunne reduseres.

Når det gjelder den såkalte 15-måneders-regelen, har denne sitt grunnlag i et rundskriv gitt av Justisdepartementet den 8. mars 1989 (G-97/89). Ifølge rundskrivet er utgangspunktet at en person hvis søknad om asyl ikke er ferdigbehandlet av utlendingsmyndighetene innen 15 måneder etter registrering som asylsøker har rett til oppholdstillatelse. Det presiseres at unntak gjelder bl.a der vedkommende har bidratt til å trenere saken, typisk ved bevisst å gi uriktige opplysninger av avgjørende betydning for vedtaket. I henhold til utlendingsmyndighetenes praksis vil personer som ikke bidrar til å klarlegge sin egen identitet/nasjonalitet omfattes av dette unntaket.

Det klare flertallet av asylsøknadene blir avgjort innenfor 15-månedersfristen. Dersom det ikke har skjedd i noen av de ovennevnte sakene kan årsaken ligge i at søkerne selv vanskeliggjør en avklaring av saken ved å gi uriktige og/eller motstridende opplysninger til myndighetene, hvilket naturlig nok forlenger saksbehandlingstiden.