Erna Solberg (H): Skattedirektoratet stengte i 1999 skatteregnskapet for regnskapsføring 28 desember. Dette er 6 dager tidligere enn i fjor. Mange kommuner hadde 2 termins forfall for restskatt i perioden 17 - 22 desember. Dette gir en lavere registret skatteinngang i 1999 for disse kommunene. Løpende inntektsutgjevning vil skatteinntektene for 1999 som blir registrert i år 2000 og trekkes inn . Synes statsråden at en slik teknisk endring i skattedirektoratet skal ha en real økonomisk virkning for kommunene?
Begrunnelse
Skattedirektoratets endring av avsluttingstidspunkt for regnskapsføring av skatteregnskapet viser seg å ha en realøkonomisk virkning for en rekke kommuner. Som nevnt i spørsmålet ble regnskapsførselen avsluttet 28. desember kl.16.00 som er 6 dager tidligere enn for 1998. Når 2.termin for restskatteinnbetaling for de fleste større byene var mellom 17 og 22 desember gir det store muligheter for at skatteinntekter som ordinært skulle vært bokført på 1999 regnskapet faktisk blir bokført i år 2000. Mange kommuner har rapporter om lavere innbetalingsprosent for 2 termins forfall i 1999 i forhold til 1998. Denne svikten i innbetalinger kommer plutselig tidligere terminforfall har ikke vist en lavere innbetalingstendens. Bergen Kommune kan dokumentere at svikten for alle skattekreditorene utgjør ca. 75 millioner, Bergen Kommunes andel av dette er 20 millioner. Kristiansand Kommune opererer med en svikt i sine inntekter ved 2 forfall på ca. 10 millioner. Det er derfor overveiende sannsynlig at 6 dager kortere registreringstid for innbetalingene må ta mye av skylden for den lavere beløpsregistreringen.
Som departementet vet vil dette får realøkonomiske virkninger siden inntektsutgjevningen endres fra 2 års etterskuddsvis til løpende inntektsutjevning i år 2000. Det at skattedirektoratet måtte forberede seg på mulige år 2000 problemer kan neppe være en god nok grunn til å gi f.eks Bergen og Kristiansand inntektssvikt i denne størrelsesklassen.