Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:163 (1999-2000) Innlevert: 28.01.2000 Sendt: 28.01.2000 Besvart: 03.02.2000 av olje- og energiminister Marit Arnstad
Bent Hegna (A): Er den siste tids praksis vedrørende kraftimport og krafteksport i tråd med Stortingets tidligere vedtak og intensjoner om kraftutveksling?
Marit Arnstad: Dagens krafthandel mellom Norge og Sverige/Finland bygger på prinsippene fremmet av regjeringen Brundtland i St. meld. nr. 11 Om organiseringen av krafthandelen med Sverige, jf. Innst S. nr. 97 for 1995-96. Den fysiske kraftutvekslingen er i stor grad basert på handel over Nord Pools elspotmarked. Kraftflyten mellom landene bestemmes av produksjons- og forbruksforholdene i de enkelte land, i tillegg av overføringskapasiteten mellom landene og disponeringen av disse.I St. meld. nr. 11 for 1995-96 sies det at de justeringer man legger opp til på norsk side ved etablering av et felles norsk-svensk kraftmarked kun forventes å få liten innvirkning på det norske kraftprisnivået, og dermed også liten innvirkning på netto kraftutveksling mellom landene. De interne endringene i det svenske kraftmarkedet er trolig av større betydning for det norske kraftmarkedet. Kraftutvekslingsavtaler basert på kabler mellom Norge og kontinentet reguleres i henhold til de prinsipper regjeringen Brundtland la frem i St. meld. nr. 46 Om langsiktig kraftutveksling med utlandet, jf. Innst. S. nr. 229 for 1992-93. Bruken av eksisterende kabler, dvs. mellom Norge og Danmark, er regulert gjennom kraftutvekslingsavtaler med henholdsvis danske ELSAM og tyske PreussenElektra. Avtalene omfatter forpliktelser om faste leveranser og forpliktelser om å utveksle kraft i henhold til norske kraftpriser og utenlandske kostnader/børspriser.I St. meld. nr 46 for 1992-93 ble det blant annet lagt vekt på at Norge gjennom økt kraftutveksling med utlandet ville få større muligheter til å importere kraft i perioder med lavt tilsig. Økt kraftutveksling med utlandet ville derfor bidra til å stabilisere prisene i det norske kraftmarkedet. Hvorvidt det ble nettoimport eller nettoeksport til/fra Norge, ville ifølge meldingen blant annet avhenge av den fremtidige kostnadsutviklingen i varmekraftlandene samt prisutviklingen i Norge. I meldingen påpekte regjeringen Brundtland at det var knyttet stor usikkerhet til den langsiktige energiutviklingen og at kostnadene ved å bygge ut ny vannkraft tilsa at Norge neppe ville bli noen stor nettoeksportør av elektrisk kraft på lang sikt. Det ble også lagt vekt på at kraftutvekslingsavtalene ville være et viktig bidrag for å sikre den innenlandske forsyningssikkerheten. Videre påpekes det i meldingen at langsiktige kraftutvekslingsavtaler med utlandet gjør at det kan legges mindre vekt på balansen for elektrisk energi, samtidig som det legges mer vekt på den fremtidige effektbalansen. Det understrekes videre at en økt kraftutveksling med utlandet understreker behovet for internasjonale miljøavtaler. Hovedprinsippet som er lagt til grunn for kraftutvekslingen med utlandet er å sikre en effektiv og fleksibel kraftutveksling mellom Norge og nabolandene. Utvekslingen er i hovedsak basert på prisen i det norske kraftmarkedet og marginalkostnad/børspris i utlandet. Kraften skal på denne bakgrunn eksporteres fra Norge når prisene/kostnadene i utlandet er høyere enn i Norge, og videre importeres til Norge når kraftprisene i Norge er høyere enn i utlandet. Nord Pools børspriser er viktige i den sammenheng. Norges vassdrags- og energidirektorat kontrollerer at bestemmelsene i konsesjonene for kraftutvekslingen med utlandet blir fulgt opp for å sikre en effektiv kraftutveksling. Figuren nedenfor viser den faktiske kraftutvekslingen mellom Norge og utlandet i perioden 1990-1999. I perioden 1990 til 1995 var Norge nettoeksportør av kraft. I perioden 1996 til og med 1998 var vi nettoimportør av kraft. I 1999 hadde Norge en nettoeksport på 1,9 TWh til utlandet. I tillegg til variasjonene i tilsiget, må utviklingen i kraftutvekslingen de siste ti årene ses i lys av økningen i det innenlandske forbruket av kraft, samt at økningen i ny produksjonskapasitet har vært på et lavt nivå. Epoken med store vannkraftprosjekter er over. Kraftutvekslingen må videre ses i lys av markedsforholdene i våre naboland.Jeg mener at dagens praksis og erfaringer vedrørende kraftimport og krafteksport er i tråd med Stortingets tidligere vedtak og intensjoner om kraftutveksling.