Skriftlig spørsmål fra Annelise Høegh (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:186 (1999-2000)
Innlevert: 07.02.2000
Sendt: 07.02.2000
Besvart: 14.02.2000 av barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland

Annelise Høegh (H)

Spørsmål

Annelise Høegh (H): Det er i dag store variasjoner mellom kommunene når det gjelder tilbudet til familier som får trillinger. Vil Statsråden vurdere tiltak som kan bidra til å sikre et godt tilbud til denne relativt lille gruppen foreldre uavhengig av hvor de bor og om de har krefter til å kjempe for sin sak i forhold til det kommunale byråkratiet?

Begrunnelse

Ifølge Tvillingforeldreforeningen (TFF), som også representerer en rekke trillingforeldre, finnes det i dag ingen lover eller forskrifter som forplikter det offentlige til å gi særlig støtte til familier som får omsorg for tre eller fire små barn på en gang. Det tilbudet som gis, varierer sterkt fra kommune til kommune. Avhengig av bosted, får enkelte familier opp til 40 timer hjelp pr uke, mens andre får lite eller ingen hjelp i det hele tatt.

Dette dreier seg om et lite antall familier pr år, som under graviditeten sliter med usikkerhet knyttet til selve graviditeten, men også usikkerhet knyttet til hvorvidt de vil få nødvendig hjelp og støtte etter fødselen, eller om de vil bli mer eller mindre overlatt til seg selv. F. eks. kunne VG den 23. september i fjor fortelle om et par med trillinger som først etter syv måneders kamp mot ulike kommunale organer og klage til fylkesmannen fikk en støtteordning som fungerer.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Jeg har forelagt spørsmålet for Sosial- og helsedepartementet, ettersom det er det departementet som forvalter sosialtjenesteloven.

Sosialtjenesteloven (§ 4-3, jf. § 4-2 bokstav a-d) gir de som ikke kan dra omsorg for seg selv eller er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, krav på hjelp. Bestemmelsene tar i første rekke sikte på å gi rett til hjelp for personer som ikke greier seg selv p.g.a. sykdom, alder eller funksjonshemming, men kan også gi rett til praktisk hjelp av andre årsaker. Bestemmelsene omfatter også foreldre og deres mindreårige barn hvis omsorgen for barna overgår foreldrenes omsorgsevne, f. eks. ved flerbarnsfødsler. Aktuell hjelp i slike tilfeller kan være praktisk bistand i hjemmet eller avlastningstiltak.

Både foreldrenes omsorgsevne og barnas omsorgsbehov kan variere sterkt ved flerbarnsfødsler. Det må vurderes konkret i forhold til den enkelte familie om vilkårene for å få rett til hjelp er oppfylt. Hjelpen må ligge på et forsvarlig nivå i forhold til de behovene som skal dekkes. Omfanget og utformingen av hjelpetilbudet må avgjøres etter en individuell, skjønnsmessig vurdering av hva familien trenger hjelp til, hvor mye hjelp familien trenger og hvor lenge hjelpebehovet er til stede. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere hjelpebehovet og ta stilling til arten og omfanget av hjelpen. Lovgiver har lagt opp til at hjelpens omfang kan være forskjellig fra kommune til kommune, tatt i betraktning forholdene i den enkelte kommune og hensynet til det kommunale selvstyret. Hensynet til brukernes rettssikkerhet er søkt ivaretatt ved at de kan påklage kommunens vedtak til fylkesmannen.
Det foreligger for tiden ingen planer om endringer på dette området.

Når det gjelder de ordninger Barne- og familiedepartementet har ansvaret for, vil jeg for det første nevne fødselspengeordningen. Yrkesaktive foreldre som får trillinger, har etter folketrygdloven § 14-7 tredje ledd krav på en stønadsperiode på 52 uker med full dekningsgrad eller 66 uker med 80 prosent dekningsgrad. I forhold til den normale stønadsperioden ved fødsel innebærer dette en forlengelse på 10 uker når mor har valgt full dekningsgrad og 14 uker når hun har valgt 80 prosent dekningsgrad.

Som følge av merbelastningen ved å få flere barn samtidig, er det ved flerbarnsfødsel gjort unntak fra hovedregelen om at foreldrene ikke kan motta fødselspenger for samme periode. Mulighet til samtidig uttak er imidlertid begrenset til den ekstra stønadsperioden som foreldrene er berettiget til. Dette betyr at de kan velge mellom å ta ut den ekstra stønadsperioden som en ren forlengelse, eller å bruke forlengelsen til et samtidig uttak av fødselspenger innenfor den ordinære stønadsperioden.

Ved flerbarnsfødsel kan faren ta ut fødselspenger samtidig med moren også i de første seks ukene etter fødselen. Dette bryter med hovedregelen etter folketrygdloven § 14-9 første ledd om at faren normalt ikke kan ta ut fødselspenger i de første seks ukene etter fødselen. Når det er gjort unntak, er det nettopp på grunn av at behovet for samtidig uttak vil kunne være ekstra stort i denne perioden.

Kvinner som ikke har opptjent rett til fødselspenger, vil etter folketrygdloven § 14-12 ha krav på en engangsstønad for hvert barn. Beløpsmessig vil dette utgjøre kr. 96 414 ved trillingfødsel.

Familien vil dessuten få utbetalt barnetrygd for hvert barn, og forutsatt at barna ikke går i barnehage når de fyller ett år, vil det bli utbetalt kontantstøtte for hvert barn. Ettersom stønadsperioden ved flerbarnsfødsel kan vare utover ett år, vil disse familiene kunne motta fødselspenger og kontantstøtte samtidig.