Skriftlig spørsmål fra Annelise Høegh (H) til helseministeren

Dokument nr. 15:189 (1999-2000)
Innlevert: 08.02.2000
Sendt: 09.02.2000
Besvart: 15.02.2000 av helseminister Dagfinn Høybråten

Annelise Høegh (H)

Spørsmål

Annelise Høegh (H): Vil Helseministeren sørge for at Rikshospitalet ikke avbryter igangsatt behandling av de som ønsker å skifte kjønn?

Begrunnelse

Transsseksuelles tilbud om kjønnsskiftebehandling ved Rikshospitalet blir nedlagt ifølge mediaoppslag. Det må være akseptabelt at offentlig finansierte sykehus i en tid med strenge prioriteringer ikke lenger finner å kunne gi slike tilbud. Behovet bør løses av private helsetjenestetilbud. Jeg reagerer likevel sterkt på at det synes som om også pågående behandling ved Rikshospitalet blir stoppet med øyeblikkelig virkning. Behandlingen innebærer store inngrep/endringer så vel av fysisk som av psykisk karakter. Pasientene risikerer å bli etterlatt i et ingenmannsland hvis behandlingen avbrytes. Dette er etisk uakseptabelt.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Når det gjelder behandling av sykdommen transseksualisme er Rikshospitalet tillagt en landsfunksjon for dette. Arbeidet med pasienter som på grunn av transeksualisme har ønsket kirurgisk kjønnskonvertering hadde sin spede begynnelse i 1963. Siden den gang har Rikshospitalet foretatt kirurgisk kjønnskonvertering av om lag 170 pasienter. Antallet som ønsker kjønnskonvertering er økende.

Behandling av denne lidelsen er imidlertid langt mer omfattende enn de kirurgiske konverteringer og korreksjoner. Psykiatrisk veiledning og støttebehandling er en helt vesentlig del i utvelgelsen av pasienter som bør tilbys hormonell behandling, som ofte foregår over 1 til 2 år, og deretter kirurgisk konvertering som ofte involverer flere operasjoner. Psykiatrisk støtte og etterbehandling er viktig også i disse fasene samt i den videre oppfølgingen av pasientene.

Rikshospitalet har derfor knyttet til seg et tverrfaglig behandlingsteam (arbeidsgruppe) bestående av enkeltpersoner med spesiell faglig innsikt for denne pasientgruppen. Arbeidsgruppen besto frem til årsskiftet av 1 plastikkirurg, 2 psykiatre og 1 endokrin, 1 gynekolog og 1 psykiatrisk sykepleier.

De psykiatere som til nå har vært tilknyttet arbeidsgruppen har meddelt at de trekker seg, og den plastikkirurgen som har forestått de kirurgiske konverteringene har sagt opp sin stilling ved Rikshospitalet.

Rikshospitalet har imidlertid i brev til Sosial- og helsedepartementet av 11.02.00 understreket at de pasientene som har startet kirurgisk behandling, og hvor det altså gjenstår en eller flere operasjoner, selvfølgelig vil bli ferdigbehandlet. På samme måte vil de pasienter som har startet med hormonbehandling og er forespeilet kirurgisk konvertering, også få gjennomført denne behandlingen ved Rikshospitalet.

Rikshospitalet har dessuten orientert om at situasjonen innebærer at hospitalet pr i dag ikke kan tilby behandling til nye pasienter, men at de vil arbeide for at arbeidsgruppens funksjon skal bli formalisert slik at nye pasienter i fremtiden vil kunne tilbys behandling.

Rikshospitalet får ikke øremerkede midler for å ivareta landsfunksjoner, men er en nettobudsjettert tilskuddsinstitusjon med vide budsjettfullmakter. Rikshospitalet er nå bedt om snarest å komme tilbake med en sak til departementet, hvor de redegjør for hvordan de kan ivareta tilbudet til de transseksuelle.