Skriftlig spørsmål fra Børge Brende (H) til sosialministeren

Dokument nr. 15:224 (1999-2000)
Innlevert: 25.02.2000
Sendt: 28.02.2000
Rette vedkommende: Helseministeren
Besvart: 03.03.2000 av helseminister Dagfinn Høybråten

Børge Brende (H)

Spørsmål

Børge Brende (H): Et godt fysisk ute- og innemiljø er et viktig grunnlag for å kunne skape en god læringssituasjon. Det er derfor bekymringsfullt at flere kommuner ikke har fulgt opp forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Vil statsråden ta initiativ til at det opprettes et nasjonalt fagråd for inneklima og læringsmiljø som skal veilede kommunene, og ha som mål å bidra til at skolene oppfyller kravene til helse, miljø og sikkerhet?

Begrunnelse

Anslagsvis 50% av norske skoler har et dårlig innemiljø som krever til dels kostbare tiltak for å tilfredsstille gjeldende forskrifter. Det er dokumentert at et dårlig innemiljø i skoler bidrar til mer og verre allergi, astma, hodepine og andre inneklimasykdommer, nedsatt læring, dårligere trivsel og mer uro. I alle kommuner investeres betydelige beløp i nybygg og rehabilitering av skoler (og barnehager), men mange mangler den nødvendige helhetlige kompetanse og gjør til dels betydelige og kostbare feil som fører til uheldige forhold i innemiljøet. Det er et klart behov for et nasjonalt fagutvalg med bredt sammensatt spisskompetanse på innemiljø og helse. Fagutvalgets mandat bør gå ut på å bidra til at alle kommuner i landet får tilgang til den kompetanse som kreves for å unngå feil i bygg og pengebruk knyttet til barns innemiljø. I Norge er allerede NFBIB (Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn) en etablert og samkjørt arbeidsgruppe med de ønskelige faglige og forvaltningsmessige kvalifikasjoner.

Stortingsmelding 37/1999 har sammen med ny bygningslov og "Forskrifter for miljørettet helsevern for barn i barnehager og skoler m.v." virket stimulerende på mange kommuner. Flertallet av kommunene i Norge ønsker nå å skape akseptable innemiljø for barn i skoler og barnehager.
Mange kommuner mangler imidlertid den nødvendige helhetlige kompetanse. Dette fører til at det gjøres mange til dels betydelige feil som resulterer i uakseptable forhold i innemiljøet og feilaktig bruk av millionbeløp. Feil og feilinvesteringer skyldes ofte manglende kompetanse i flere ledd av prosessen. Vanlig er at det gjøres feil i beslutnings- og planfasen på grunn av manglende innsikt i viktige elementer av helheten.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Det vises til brev fra Stortinget av 25. februar 2000 til sosialministeren, overført til helseministeren.

Jeg er enig i at et godt oppholdsmiljø ikke bare er viktig for å forebygge helseproblemer, men også et viktig grunnlag for å skape en god læringssituasjon.

Virkemidlene i arbeidet med å bedre oppholdsmiljøet er ikke først og fremst knyttet til helsesektoren, men finnes innenfor flere ulike sektorers ansvarsområder. En rekke lover inneholder bestemmelser for å sikre kvalitetsnivået innen helse, miljø og sikkerhet : Plan- og bygningsloven, kommunehelsetjenesteloven, arbeidsmiljøloven, brannvernloven, tobakksskadeloven, forurensningsloven, produktkontrolloven, næringsmiddelloven, kommuneloven, opplæringsloven, samt tilhørende forskrifter. Dette fører til at det er helt avgjørende med samarbeid på tvers av sektorer. Det vide ansvarsområdet var også bakgrunnen for at det ble utarbeidet en tverrdepartemental handlingsplan for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer (vedlagt).

Når det gjelder situasjonen i skoler og barnehager spesielt, vil forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler være sentral. Formålet med forskriften er å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og forebygge sykdom og skade. Et godt oppholdsmiljø vil som nevnt også være en forutsetning for et godt læringsmiljø.

På oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Sosial- og helsedepartementet har Asplan Analyse evaluert gjennomføringen av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Sluttrapport ble levert 4. februar i år. Evalueringsrapporten (vedlagt) viser at nær 90 % av virksomhetene er i gang med å tilfredsstille kravene i forskriften, og i underkant av halvparten av disse opplyser at de har ambisjoner om å ha virksomhetene sine ferdig utbedret innen to år. En tredjedel trenger likevel lenger tid enn dette, de fleste fra tre til fem år. Samlet sett viser resultatene at det store flertall er godt i gang med å realisere forskriftens mål om helsemessig tilfredsstillende skoler og barnehager, men at det fortsatt gjenstår en del arbeid i kommuner hvor det er store vedlikeholdsetterslep. Der hvor godkjenning ikke er gitt, er det fra kommunenivået nesten ingen som oppgir at manglende kompetanse er årsak til manglende godkjenning (tabell 5.10). Fra skole/barnehagenivået er det 13 % av informantene som begrunner manglende etterlevelse av forskriften med manglende kompetanse til å utbedre forholdene (tabell 6.9).

Et godt organisert forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsarbeid knyttet til byggene er et godt forebyggende tiltak mot inneklimaproblemer. Der hvor problemer oppstår kan dette skyldes at det er valgt uheldige bygnings- og ventilasjonstekniske løsninger i utgangspunktet. Eller det kan være sviktende drift og vedlikehold av bygningen og de tekniske anleggene. Jeg forutsetter at kommunene sørger for å innhente tilstrekkelig kompetanse ved større ombygginger eller vedlikeholdsarbeid der hvor slik kunnskap ikke allerede foreligger. De aller fleste inneklimaproblemer kan løses tilfredsstillende med dagens kunnskaper. Det finnes mange fagmiljøer med betydelig kompetanse innen inneklimaspørsmål. I tillegg foreligger det en stor mengde veiledningsmateriale fra ulike instanser. Det meste av dette er allerede distribuert til kommuner og andre relevante mottakere eller er gjort tilgjengelig på annen måte. Eksempelvis kan nevnes :

· Hvordan lage sunt innemiljø i skolebygg - veileder F 4062 utgitt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet desember 1998

· Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler - veileder 3-98 utgitt av Statens helsetilsyn juni 1998

· Inneklima - en veileder for kommunehelsetjenesten - veileder 4-95 utgitt av Statens helsetilsyn i 1995

· Anbefalte faglige normer for inneklima - rapport fra Statens institutt for folkehelse utgitt november 1998

En mer omfattende oversikt over relevant veiledningsmateriale følger vedlagt.

Mange aktører bidrar til å veilede skolene når det gjelder elevenes oppholds- og læringsmiljø. Et nasjonalt fagråd for inneklima m.v. har ikke vært vurdert, men kan virke ytterligere tungt og byråkratisk. Berørte departementer arbeider nå med å avklare hvilke tiltak som bør settes i verk for å få fortgang i arbeidet med å oppfylle kravene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Dette arbeidet har høy prioritet. For øvrig vil jeg vise til at kirke-, utdannings- og forskningsministeren i den muntlige spørretimen 12. januar opplyste at han ville informere Stortinget om hva Regjeringen vil gjøre med dette i løpet av inneværende stortingssesjon. Ytterligere informasjonsspredning til de aktuelle partene kan være ett av flere mulige oppfølgingstiltak i denne sammenheng.



4 vedlegg til svar:

Vedlegg 1.

Evaluering av forskrift: miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Sidsel Sverdrup og Halvor Kr. Halvorsen. Asplan Analyse, 2000. ISBN 82-7261-001-9.

Vedlegg 2.

Handlingsplan. Forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer 1998-2002. I-0932 B.

Vedlegg 3.

Faktarapport til handlingsplan. Faktarapport om forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer. I-0933 B.

Vedlegg 4.

Eksempelsamling av eksisterende veiledningsmateriale. Litteraturliste. - Hvordan lage sunt innemiljø i skolebygg?