Skriftlig spørsmål fra Tor Nymo (Sp) til justisministeren

Dokument nr. 15:227 (1999-2000)
Innlevert: 28.02.2000
Sendt: 29.02.2000
Besvart: 07.03.2000 av justisminister Odd Einar Dørum

Tor Nymo (Sp)

Spørsmål

Tor Nymo (Sp): I et forslag fra EUs 15 justisministere legges det opp til at det skal bli mulig for politi og etterretningstjenester å avlytte samtaler over hele Europa uten på forhånd å involvere de berørte landenes myndigheter.
Vil en slik regel være i tråd med norsk rett, og vil departementet ta initiativ til å hindre at dette eller lignende forslag blir en del av norsk rett gjennom en tredjelandsavtale om politisamarbeid med EU; hvordan stiller Justisministeren seg til dette forslaget?

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Jeg er ikke kjent med at EUs justisministre har foreslått å legge opp til at politi og etterretningstjeneste skal kunne avlytte samtaler over landegrensene i Europa uten noen myndigheters tillatelse.

EUs utkast til konvensjon om gjensidig bistand i straffesaker, inneholder bl.a. regler om gjensidig bistand mellom politiet innen medlemslandene når det gjelder telekommunikasjonsavlytting i straffesaker. Reglene forutsetter nasjonal lovgivning om dette herunder samtykke fra relevante myndigheter i hvert medvirkende land.



Forsåvidt gjelder vår lovgivning om telefonavlytting i straffesaker, forstår jeg representanten Nymos spørsmål slik at han spør om norsk lov tillater at politi og etterretningstjenester i EU land avlytter samtaler i Norge uten at norske myndigheter er involvert.

Et slikt forhold vil, etter alt å dømme, være straffbart etter straffelovens § 145 a, 1. ledd jf. § 12.

Jeg vil for fullstendighetens skyld henvise til straffeprosesslovens kapittel 16 a, slik den lyder etter lovendring av 3.12.1999. Bestemmelsen hjemler en viss adgang for politiet til å avlytte telefoner og andre kommunikasjonsanlegg som ledd i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet, men det er et vilkår at en domstol ved kjennelse har samtykket i avlyttingen. Unntaksvis kan påtalemyndighetene selv beslutte avlytting for et begrenset tidsrom. I begge tilfeller følger det av alminnelig interlegale prinsipper at loven må tolkes slik at det er norske domstoler og norske påtalemyndigheter som kan tillate avlytting. Verken straffeprosessloven eller annen norsk lovgivning gir utenlandske myndigheter kompetanse til å beslutte avlytting av samtaler der samtalepartene befinner seg i Norge. Det samme gjelder ved telefonavlytting i spionsaker.

Det er ikke aktuelt for Norge å inngå noen avtale med andre land som endrer denne rettstilstanden.