Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:233 (1999-2000) Innlevert: 03.03.2000 Sendt: 03.03.2000 Besvart: 10.03.2000 av landbruksminister Kåre Gjønnes
Karin Andersen (SV): Sykdommen kugalskap er registret i Danmark. I alt 5 europeiske land har registerte tilfeller i 2000. Det kan ta opp til 15 år fra smitten kommer inn i kroppen til den bryter ut. Derfor er smittebildet svært uklart og det tar svært lang tid før en vet om en har kontroll over situasjonen. Mener statsråden at det kan være grunn til å stramme inn regimet for import av levende dyr, for å hindre at smitte sprer seg?
Kåre Gjønnes: Jeg deler stortingsrepresentantens bekymring for at BSE (kugalskap) påvises i stadig nye land. I forbindelse med påvisningen i Danmark, vil jeg uttrykke min anerkjennelse og ros til den måten de danske landbruksmyndigheter har håndtert situasjonen på, og den åpenhet som våre fagmyndigheter har blitt møtt med i Danmark i forbindelse med utarbeidelse av de tiltakene Norge har iverksatt. Det har vært, og er en god og konstruktiv dialog på tvers av landegrensene i denne saken. Jeg synes også det er bekymringsfullt at det etter at epidemien i Storbritannia er på retur, viser seg at forekomsten er økende i andre europeiske land. Regelverket legger opp til barrierer for å hindre introduksjon og spredning av BSE. Risikoen for spredning av sjukdommen er prinsipielt avhengig av tre forhold:1. Risikoen for at smittestoffet finnes her i landet uten at det er kjent, eller blir introdusert via innførsel.2. Risikoen for at smittestoffet har "overlevd" de behandlingsprosesser som gjennomføres før animalske biprodukter kan inngå i dyrefôr.3. Risikoen for at storfe er fôret med slikt fôr i tilstrekkelige mengder til å forårsake sjukdom (fôring av storfe med fôr som inneholder proteiner fra andre pattedyr er forbudt).Som jeg gjorde rede for under det foregående spørsmålet, bidrar tiltak hjemlet i det norske regelverket på animalsk avfall og fôr en god sikkerhet. Når det gjelder innførsel av levende dyr, har det blitt importert noen dyr fra land med BSE. På 1990-tallet er det importert 14 dyr fra Frankrike og om lag 500 dyr fra Danmark. Et krav for innførsel er naturligvis at de kommer fra besetninger som ikke har BSE, og at de ved undersøkelse av veterinær blir funnet å være friske. For ytterligere å redusere risikoen for spredning av sykdommer ved handel med levende storfe er det igangsatt en rekke overvåknings- og kontrollprogram, også for BSE. Overvåkningsprogrammet for BSE går ut på at dyr som viser nervøse tendenser, dør uten synlige tegn på annen sykdom, eller på annen måte ansees som mistenkelige skal undersøkes med hensyn på BSE. I 1999 ble det undersøkt omlag 30 dyr på grunnlag av disse kriteriene, alle med negativt resultat. De merkeordninger og registre som er etablert, gir mulighet for å følge importerte dyr frem til slakteriet, for om nødvendig å foreta ytterligere undersøkelser eller gjennomføre særskilte tiltak i forbindelse med slakting.Importen av levende storfe har over flere år har vært liten. Dette kan tilskrives betydelige tollsatser og en restriktiv holdning i næringen. Både myndigheter og næring stimulerer til at innførsel av avlsmateriale skal foregå ved inntak av sæd og embryo, som representerer en vesentlig mindre risiko når det gjelder alle typer smittestoffer enn levende dyr.Statens dyrehelsetilsyn har allerede bedt Veterinærinstituttet om en faglig vurdering av risikobildet i lys av den utviklingen vi har sett når det gjelder BSE i Europa. Viktige problemstillinger som ligger til grunn for anmodningen er om det er forhold ved situasjonen når det gjelder import av kjøttbeinmel (som er tillatt importert, men ikke importeres) eller av levende dyr. Sammen med den gjennomgangen jeg tillyste i mitt svar på spørsmål knyttet til bruk av kjøttbeinmel, vil en slik vurdering danne grunnlaget for om det kan være aktuelt å iverksette ytterlige tiltak for å holde risikoen på en akseptabelt nivå.Slike vurderinger og gjennomganger som jeg nå tillyser, er helt i tråd med hva Regjeringen sa ved fremleggelse av St prp nr 6 (1998-99) om revisjon av Vedlegg 1 til EØS-avtalen (veterinæravtalen). Regjeringen varslet at den ville foreta en løpende vurdering av de tiltak som er iverksatt, for å tilpasse disse i tråd med endringer i sykdomssituasjonen.