Skriftlig spørsmål fra Kari Økland (KrF) til helseministeren

Dokument nr. 15:263 (1999-2000)
Innlevert: 31.03.2000
Sendt: 31.03.2000
Rette vedkommende: Sosialministeren
Besvart: 07.04.2000 av sosialminister Guri Ingebrigtsen

Kari Økland (KrF)

Spørsmål

Kari Økland (KrF): SINTEFs rapport "Tilbakeføringer med luftambulansefly - en kartlegging av omfang og kostnader" tyder på at konsekvensene av Stortingets vedtak om at fylkeskommuner selv skal dekke utgifter til tilbakeføringer mellom sykehus med luftambulanse, slår svært ulikt ut mellom fylkene. Vil departementet medvirke til å finne en løsning for å motvirke/unngå de konsekvenser dette kan medføre både for pasienter og fylker?

Begrunnelse

Det vises til Post 72 Luftambulanse i statsbudsjettet, SINTEFs rapport samt skriv av 10/3-00 fra de medisinske ledere ved luftambulansebasene i Alta og Tromsø.
Opplysningene tyder på at Stortingets vedtak slår svært uheldig ut for noen fylker. Med henvisning til EØS-reglene for flysikkerhet opplyses det videre om at båretransporter med rutefly blir ulovlig i dagens situasjon og at dette derved er et uaktuelt transportalternativ for fylkeskommunene.
Etter forskrift om dekning av utgifter til luftambulansetransport, dekker ikke folketrygden utgifter ved overføring av pasienter mellom helseinstitusjoner, med mindre overføringen skjer av akuttmedisinske grunner. Selv om Stortingets vedtak prinsipielt er greit etter forskriftene, tyder forholdene på at konsekvensene bør vurderes nærmere. Hensynet til pasientene bør uansett komme i første rekke.

Guri Ingebrigtsen (A)

Svar

Guri Ingebrigtsen: 1. Bakgrunn

Etter sykehusloven har staten ansvaret for planlegging- utbygging- og drift av luftambulansetjenesten. Folketrygdloven har bestemmelser om at folketrygden skal gi stønad ved bruk av luftambulanse dersom fly- eller helikopterselskapet har avtale med trygden. Etter forskrift om dekning av utgifter til luftambulansetransport skal folketrygden ikke dekke utgifter ved overføring av pasienter mellom helseinstitusjoner med mindre overføringen skjer av akutt-medisinske grunner.

Etter dagens regelverk skal staten ikke betale for tilbakeføringsoppdrag. Denne bestemmelsen er imidlertid ikke blitt fulgt opp av trygdeetaten. Fylkeskommunene har dermed siden 1988 kostnadsfritt kunnet bruke en ambulansetjeneste de var forutsatt å skulle betale for.

Bakgrunnen for denne regelen var Stortingets merknader i Innst. O. nr. 28 (1984 - 85) til proposisjonen om transporttjenestene i helsevesenet. I innstillingen uttalte sosialkomiteen følgende:

"Komiteen mener likevel at fylkeskommuner som finner det hensiktsmessig at deler av den ordinære ambulansetjenesten skal utføres av luftambulanse istedenfor bil/båt, selv skal dekke omkostningene for disse tjenester."

I NOU 1998:8 Luftambulansetjenesten i Norge, ble det foreslått at tilbakeføringsoppdrag skal betales av fylkeskommunen der pasienten er hjemmehørende. Utvalget mente at det ville føre til en grundigere vurdering av hvilken ambulanseform som bør benyttes ved tilbakeføringsoppdrag.

2. Statsbudsjettet 2000

I St. prp. nr. 1 (1999 - 2000), Folketrygden, er det under kap 2750 Syketransport m v post 72 Luftambulansetransport, foreslått følgende (side 184):

"Etter forskrift om dekning av utgifter til luftambulansetransport, dekker ikke folketrygden utgifter ved overføring av pasienter mellom helseinstitusjoner, med mindre overføringen skjer av akutt- medisinske grunner. Denne bestemmelsen er ikke blitt fulgt opp av trygdeetaten i praksis. Fylkeskommunene har dermed kostnadsfritt kunnet bruke en ambulansetjeneste de var forutsatt å skulle betale for. NOU 1998:8 Luftambulansetjenesten i Norge, anbefaler en innskjerping av bestemmelsen i forskriften. Departementet foreslår at fylkeskommuner som ønsker å benytte flyene til tilbakeføringer må dekke kostnadene selv. Innsparingene er anslått til 5 mill kroner."

Saken er også omtalt under del I, Oversikt over Sosial- og helsedepartementets del av trygdebudsjettet, programområde 30 Helsevern på side 50:

"Samordning av luftambulansetransport

Luftambulanseutvalget (NOU 1998:8) har påpekt at dagens regelverk for dekning av utgifter til luftambulansetransport ikke blir fulgt opp i praksis. Det foreslås derfor en innskjerping av bestemmelsen om at fylkeskommunene skal betale for tilbakeføringsoppdrag. Tiltaket er anslått å gi en innsparing på 5 mill kroner i 2000."

Under budsjettbehandlingen hadde Stortinget ingen merknader til forslaget i budsjettet, jf Budsjett - innst. S. Nr. 11.

3. Vurderinger

Selv om luftambulansetjenestens primære funksjon skal være akuttmedisin, har tilbakeføringsoppdragene fått stadig større plass innenfor flytjenestens totale aktivitet. Dette er oppdrag som ikke er akuttmedisinsk begrunnet, og omtrent alle tilbakeføringer er bestilte oppdrag. For 1998 utgjorde tilbakeføringene ca 30 prosent av alle pasienttransportene med luftambulansens fly.

Ved tilbakeføringsoppdrag transporteres pasienten fra et sykehus til et lavere behandlingsnivå. Begrunnelsen for slike overføringer kan f eks enten være å frigjøre kostbare høyspesialiserte sengeplasser, ønske om en reduksjon i fylkeskommunens gjestepasientutgifter eller et ønske fra pasienten om å komme nærmere hjemstedet.

Også for tilbakeføringsoppdragene vil behovet være sterkt knyttet til sykehusstruktur, spesialisering og funksjonsdeling mellom sykehusene. Utviklingen tilsier at behovet kan øke betydelig.

Om og i hvilken grad luftambulanse bør brukes til slike oppdrag må bero på en helsemessig og transportøkonomisk vurdering. Allerede i dag oppleves kapasitetsproblemer i forhold til tilgjengeligheten av ambulansefly. Det har vært en sterk økning i flyaktiviteten fram til 1998. Fra 1992 har antall tilbakeføringer i Nord - Norge økt fra 659 oppdrag til 1458 oppdrag i 1998. Fra 1998 synes økningen i aktiviteten å ha avtatt, noe som kan skyldes at man har nådd maksimal utnyttelsesgrad.

Tilbakeføringsoppdrag har for luftambulansetjenesten lavere prioritet enn primær- og sekundæroppdrag, og må ikke få et omfang som i vesentlig grad svekker den primære målsetting for luftambulansetjenesten. Da tjenesten ble opprettet var det forutsetningen at den i hovedsak skulle være forbeholdt akuttmedisinske tilstander.

Luftambulansetjenesten har imidlertid utviklet seg til å bli en svært sammensatt tjeneste som dekker svært ulike funksjoner og oppgaver, alt fra et spesialisert nivå der det utøves avansert akuttmedisinsk intervensjon til et relativt basalt nivå der formålet først og fremst er rask transport til og fra eller mellom sykehus. Dette er en viktig faktor for den sterke aktivitetsøkningen for tjenesten i de senere år.

Stortinget har i forbindelse med statsbudsjettet for 2000 bestemt at fylkeskommuner som ønsker å benytte flyene til tilbakeføringer må dekke kostnadene selv. Innsparingen ble anslått til 5 mill kroner.

SINTEF Unimed har i en rapport til departementet i februar måned gjort en kartlegging av omfang og kostnader ved tilbakeføringer med ambulansefly. Kartleggingen viser at det er ni fylker som benytter seg av ordningen med tilbakeføringer. Ut fra de beregninger som SINTEF har utført vil fylkeskommunene refundere staten ca 3 mill kr mer enn forutsatt i budsjettet. Det er særlig de tre nordligste fylkene og Møre og Romsdal som får økte utgifter.

Jeg vil for ordens skyld gjøre oppmerksom på at det aldri har vært forutsetningen at fylkene skal betale fullt ut for tilbakeføringstransportene. Gjennomsnittlig kostnad for et luftambulanseoppdrag utgjør ca kr 25 000. Tilsvarende kostnad for en bilambulanse er på drøye kr 2 000. Staten vil fortsatt betale for de faste kostnadene (beredskapskostnadene) og for helsepersonellet. Fylkene skal bare betale for teknisk flytimepris per oppdrag (ca kr 5 200).

Jeg legger til grunn de vedtak og premisser som Stortinget har fattet i forbindelse med budsjettet for 2000. Beregningene fra SINTEF viser imidlertid at kostnadene kan bli noe større enn forventet for fylkeskommunene. Jeg vil derfor ta kontakt med Rikstrygdeverket og be dem om at fylkeskommunene refunderer en noe lavere flytimepris slik at Stortingets intensjon om 5 mill kroner kan bli oppfylt. Ordningen vil bli evaluert i forbindelse med budsjettet for 2001.