Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:317 (1999-2000) Innlevert: 18.05.2000 Sendt: 19.05.2000 Besvart: 26.05.2000 av miljøvernminister Siri Bjerke
Hallgeir H. Langeland (SV): Miljømagasinet Natur & Miljø Bulletin meldte i siste nummer at Norge ikke utelukker å akseptere atomkraft som klimatiltak gjennom Den grønne utviklingsmekanismen (CDM). Kan statsråden redegjøre for norsk posisjon til dette spørsmålet dersom det kommer opp i forhandlingene i de innledende forhandlingsrundene i juni og september?
Siri Bjerke: Ikrafttredelsen av Kyotoprotokollen er for tiden den viktigste internasjonale utfordringen på miljøområdet. Under den fjerde Partskonferansen under Klimakonvensjonen i 1998 ble Partene enige om at den sjette Partskonferansen i 2000 skal fatte en rekke viktige beslutninger som vil kunne få avgjørende betydningen for ratifikasjon og ikrafttredelse av Kyotoprotokollen. Årets Partskonferanse, som avholdes i Haag/Nederland 13.-24. november, er derfor svært viktig for Kyotoprotokollens framtid. Blant de mest sentrale spørsmålene er utformingen av regler og retningslinjer for Kyotomekanismene - internasjonal kvotehandel, felles gjennomføring og Den grønne utviklingsmekanismen (CDM). Forhandlingene om operasjonalisering av Kyotomekanismene har vært vanskeligere og har tatt lengre tid enn mange hadde forventet. Den grønne utviklingsmekanismen er den mest kompliserte av disse mekanismene, med mange sprikende synspunkter mellom Partene på enkeltspørsmål. Det drives nå et intenst arbeid med å klargjøre forhandlingstekster for å finne løsninger på de mange tekniske og institusjonelle spørsmålene som må avklares. Samtidig må vi innse at det nok også vil være spørsmål som vil bli løst etter årets Partskonferanse. Vi må imidlertid ha beslutninger i Haag som gir Partene tilstrekkelig grunnlag for å kunne igangsette nasjonale prosesser for ratifikasjon av Protokollen. Fra norsk side vil en i forhandlingene fortsatt arbeide for løsninger som gjør det mulig å overholde utslippsforpliktelsene under Protokollen på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Det er viktig å finne fram til løsninger som sikrer reelle utslippsreduksjoner og miljømessig troverdighet, og at en unngår å løse et miljøproblem ved å skape et annet. Det har hittil ikke vært fokus på særskilte prosjektkategorier innen CDM, som for ekspempel kjernekraft. Drøftingene så langt har fokusert på å få en felles forståelse for hvordan CDM bør utformes og hvilke regler og retningslinjer som må på plass. Spørsmålet om hvilke typer prosjekter som skal kunne godkjennes som CDM-prosjekter vil likevel kunne komme opp i klimaforhandlingene.Norge ønsker ikke at kjernekraft skal kunne inngå i CDM-prosjekter og vil uttrykke dette dersom spørsmålet kommer opp i klimaforhandlingene. Dette synet deler vi med noen land. Det antas at andre land vil ønske å få kjernekraft-relaterte prosjekter godkjent som CDM-prosjekter, enten som investor eller som vertsland. Vi vil i forhandlingene fra norsk side fortsatt legge hovedvekten på å få enighet om et godt regelverk, kriterier og krav til prosjekter som skal kunne godkjennes som CDM-prosjekter. Disse reglene og kriteriene må legges til grunn for vurderinger av prosjekter og må være gode nok til å sikre at prosjektet bidrar til bærekraftig utvikling i vertslandet og at de bidrar til reduserte klimagassutslipp. Norske forhandlingsposisjoner knyttet til regler og kriterier vurderes løpende basert på utviklingen i forhandlingene.Regjeringen har for tiden hele forhandlingsmandatet til vurdering. Det legges ikke opp til større endringer i posisjonene, selv om det kan være nødvendig å spesifisere posisjonene på noen områder. Mandatet vil for øvrig vurderes fortløpende basert på utviklingen i forhandlingene.