Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:312 (1999-2000)
Innlevert: 10.05.2000
Sendt: 11.05.2000
Besvart: 18.05.2000 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hvilke konkrete tiltak mener statsråden bør iverksettes for å få bukt med de stadig økende problemene med uro og bråk i skolen, og vil statsråden som en del av dette vurdere å anbefale ungdomsskoler å innføre ordninger med at elevene må reise seg opp for lærerne før timen begynner, slik man med hell har gjort ved Høyland Ungdomsskole i Austrått?

Begrunnelse

Fra Sandnesposten 19. januar 2000 siteres: "På Høyland Ungdomsskole må elevene reise seg opp for lærerne før timen begynner. - Det er viktig at det er lærerne som bestemmer og vinner klasserommet, sier rektor Rannveig Bærheim."

Ifølge avisen mener rektoren at det er lettere og raskere å få ro blant elevene når de må reise seg og hilse på læreren. Hun innrømmer overfor avisen at hun synes metoden er gammeldags og umoderne, men stiller samtidig spørsmål om hvorfor man skal slutte med et tiltak som man vet fungerer.

Ifølge avisartikkelen er det delte meninger blant elevene om tiltaket, men også de som mener det er gammeldags innser at ordningen bidrar til å gjøre timene mer effektive.

I avisartikkelen pekes det også på at det er blitt svært vanskelig å vise ut elever fra skolen. Man står maktesløse overfor elever som gir blaffen. "- Vi kan utvise dem noen dager, men når de kommer tilbake til skolen begynner de på ny frisk. Vi har regelrett ikke gode nok virkemidler overfor disse elevene," sier rektoren. Hun opplyser også overfor avisen at skolen vurderer å gjeninnføre parade. Da må elevene møte lenge før skolen begynner.

Etter undertegnedes syn tar ingen elever skade av å måtte reise seg og vise respekt for lærerne, og når dette bidrar til å øke ro og orden - burde det være innført på flest mulig skoler. Gjeninnføring av parade vil også være et godt virkemiddel mht. å klargjøre for elevene hva som er uønsket adferd i en skolesituasjon. Undertegnede ser det som svært viktig at man fokuserer på ro og orden i skolesammenheng, og tar i bruk de virkemidler som kan være egnet for å skape en situasjon der læring settes i høysetet.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Situasjonen i ungdomsskolene våre er mer nyansert enn man får inntrykk av gjennom medias reportasjer. For å få kunnskap om læringsmiljøet i grunnskolen, tok derfor departementet i 1996 initiativet til en undersøkelse om lærernes erfaringer og syn på elevatferd og læringsmiljø. Resultatene fra denne undersøkelsen (Ogden 1998) gir ikke grunn til å hevde at problemene med uro og bråk i skolen er økende.

Som statsråd tar jeg imidlertid problemene med uro og bråk i skolen svært alvorlig. God læring forutsetter et godt skolemiljø, noe både elever og lærere har krav på. I den utdanningspolitiske redegjørelsen varslet jeg at jeg vil se på det helhetlige lærings- og arbeidsmiljøet.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet har fra februar 2000 satt ned en felles, uavhengig faggruppe som på forskningsbasert grunnlag skal vurdere ulike program som retter seg mot skolen med det formål å bedre lærings- og oppvekstmiljøet. Faggruppens rapport skal foreligge 01.06.00.

Ifølge opplæringsloven § 2-9 er det kommunene som gir forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet skal gi regler om elevenes retter og plikter. Det skal videre inneholde regler om oppførsel, regler om hvilke tiltak som skal kunne brukes mot elever som bryter reglementet og regler om fremgangsmåten når slike saker skal behandles.

§ 2-10 i opplæringsloven begrenser straffetiltakene og fastslår at ordensreglementet kan inneholde regler om at elever på ungdomstrinnet som alvorlig eller flere ganger bryter reglementet, kan vises bort fra undervisningen i inntil tre dager, og at elever på barnetrinnet kan vises bort fra undervisningen for enkelttimer eller for resten av dagen.

Kommunene delegerer ofte arbeidet med å utarbeide ordensregler til den enkelte skole og godkjenner hvert år skolens ordensreglement. Ved skolene skal ordensreglementet gjennomgås hvert år og legges frem for Samarbeidsutvalget.

Det er derfor opp til den enkelte skole å fastsette hvilke tiltak som bør iverksettes for å få bukt med problemene med uro og bråk på egen skole, enten det gjelder å reise seg opp for læreren eller andre enkelttiltak. Den enkelte skole må komme frem til hvilke tiltak de mener fungerer. Et nært samarbeid mellom elever, foreldre, ledelse, lærere og andre ansatte gir ofte positive resultater i denne prosessen. Mange skoler har gjort et godt arbeid på dette feltet, og erfaringsutveksling mellom skolene er nyttig.