Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:328 (1999-2000)
Innlevert: 23.05.2000
Sendt: 24.05.2000
Besvart: 30.05.2000 av landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Etter EUs forbud mot tradisjonell burhønsdrift i 1999, bad departementet Norges Landbrukshøgskole og Norges Veterinærhøgskole om forslag til et forskningsprogram på området "Driftsformer i norsk eggproduksjon". Program er ferdig, men svarer ikke til retningslinjene og konsentreres om burhønsdrift. Forskning på hold av frittgående høner nedprioriteres, og viktige aspekter ved dyrevelferd og forbrukerpolitikk utelates. Hva vil statsråden gjøre for at prosjektet skal svare til retningslinjene?

Begrunnelse

I forbindelse med at EU har bestemt at hold av verpehøns i tradisjonelle bur blir forbudt, bad Landbruksdepartementet i 1999 Norges Landbrukshøgskole og Norges Veterinærhøgskole om forslag til et forsknings- og utviklingsprogram (FoU-program) på området "Driftsformer i norsk eggproduksjon". I retningslinjene het det bl.a. at FoU-programmet skulle klarlegge "den relative betydning av de faktorer som er relevante ved valg av system, slik som dyrevelferd, foring, arbeidsmiljø, produktkvalitet og økonomi". Programmet skulle også "omfatte en videreutvikling av driftssystemer for verpehøns".
Forslaget er nå klart og svarer i liten grad til retningslinjene som ble gitt. Det inkluderer seks prosjekter. I fem av dem er forskning på bur prioritert fremfor forskning på frittgående høner. Prosjekt 1 og 6 omfatter bare bur. Prosjekt 2 omfatter bare frittgående system. Prosjekt 3 og 5 omfatter tre forskjellige typer bur, og én type frittgående system. Prosjekt 4 omfatter bur og frittgående system.
FoU-program omfatter ingen økonomiske aspekter i forhold til etterspørselsmarked (betalingsvilje, pris på og virkning av markedsføring, fremtidsprognoser) eller samfunnsøkonomi, men holder seg kun på det mikroøkonomiske plan. Økonomi i systemer for frittgående høner blir ikke omfattet. Viktige aspekter ved dyrevelferd blir i tillegg utelatt, ved at både fysiske og psykiske velferdsindikatorer ikke måles etterspør i økende grad etisk produsert mat. En satsing på dette feltet i Norge vil gi oss en konkurransefordel og et forsprang i kunnskap og erfaring.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Departementet har over lengre tid vært opptatt av mulighetene for å forbedre miljøet for eggleggende høner. På bakgrunn av bl.a. uttalelse fra Rådet for dyreetikk om burhøns og opinionens holdning til hold av høner i bur tok departementet initiativet til et seminar om problemstillingene som ble arrangert i desember 1998.

På bakgrunn av de konklusjonene som framkom på seminaret anmodet Landbruksdepartementet i brev av 11.03.99 Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole om å utarbeide et FoU-program som for det første skulle omfatte en videreutvikling av driftssystemer for verpehøns, og for det andre skulle klarlegge den relative betydning av de faktorer som er relevante for valg av system, slik som dyrevelferd, fôring, arbeidsmiljø, produktkvalitet og økonomi.

Den 19. juli 1999 vedtok EU Rådsdirektiv 1999/74 om minimumskrav for beskyttelse av verpehøner, som bl.a. inneholder bestemmelser om at nåværende bursystemer fra 1.1.2012 skal erstattes med såkalte "miljøbur " med sittepinne, reirkasse og sandbad. Direktivet har enda ikke blitt en del av EØS-avtalen, men det er gitt beskjed til EFTA om at vi ikke har noen innsigelser til direktivet.

I prosjektene vil hønas atferds- og velferdsaspekter ha en sentral plass. Bl.a. vil både etologer og veterinærer engasjeres.

Alle forsøksspørsmål kan dessverre ikke bli belyst i samme program. Det dreier seg om begrensede ressurser både av eksisterende kompetanse, forsøksanlegg og finansiering. Imidlertid vil økonomiske og forbrukerrelaterte spørsmål være fullt ut mulig å inkludere senere ved å benytte datamaterialet fra prosjektene.

EUs direktiv om nye bursystemer førte til at det oppsto en ny situasjon som det var naturlig å ta hensyn til ved utarbeidelsen av forskningsprogrammet. Dette er et helt nytt system der det foreløpig foreligger meget begrensete forskningsresultater, i motsetning til systemer for frittgående høner som det tross alt har vært gjenstand for en del forskning over mange år. Jeg er derfor ikke enig i at det foreslåtte forskningsprogrammet ikke svarer til de retningslinjene som ble gitt, dette må også sees i sammenheng med behovet for forskning på det nye bursystemet, som næringen etter min vurdering har størst behov for å få kunnskaper om.

Forslaget til forskningsprogram vil på vanlig måte også bli gjenstand for en faglig evaluering av Norges forskningsråd. Ingen av delprosjektene i forslaget til forskningsprogram er endelig finansiert. Prosjekt 1 og 6 vil bli søkt finansiert over henholdsvis nordiske midler og Omsetningsrådet, mens prosjekt 2-5 vil bli søkt finansert over jordbruksavtalemidler.