Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:331 (1999-2000) Innlevert: 24.05.2000 Sendt: 24.05.2000 Besvart: 07.06.2000 av utenriksminister Thorbjørn Jagland
Odd Roger Enoksen (Sp): Ifølge Nationen 18. mai 2000, ser ikke utenriksminister Thorbjørn Jagland noen EØS-direktiver som det er verdt å legge ned veto mot. Dette synes å stå i skarp kontrast til daværende statsminister Brundtlands uttalelser i EØS-debatten i Stortinget i oktober 1992: "...vi vil være rede til å bruke den retten avtalen gir oss, til å motsette oss at forslaget blir til felles EØS-regel, dersom vi finner det nødvendig." Hvilke saker vil, etter utenriksministerens oppfatning, kvalifisere til bruk av vetoretten?
Thorbjørn Jagland: EØS-avtalen legger til grunn et viktig prinsipp om at partene skal vedta nytt, felles EØS-relevant regelverk i EØS-komiteen. Beslutnings-prosessen er utformet med sikte på at partene skal komme til enighet om nye regler. Spørsmålet om bruk av reservasjonsretten - eller vetoretten - må etter min oppfatning vurderes i tilknytning til en konkret sak der hensynet til våre nasjonale interesser må avveies. Jeg vil i denne sammenheng legge vekt på å finne fram til ordninger som løser konflikten, eller i så stor grad som mulig begrenser skadevirkningene etter en totalvurdering av våre interesser.En beslutning fra norsk side om ikke å ta inn en aktuell rettsakt i EØS-avtalen, vil få innvirkning for våre avtaleparter Island og Liechtenstein. Dette fordi et nei til innlemmelse av en rettsakt betyr at rettsakten heller ikke blir en del EØS-avtalen for de øvrige to EFTA/EØS-landene. En slik beslutning vil derfor måtte drøftes nøye på forhånd med Island og Liechtenstein.De saker der bruk av reservasjonsretten har vært antydet, lå også på regjeringen Bondeviks bord i hele dens periode uten at reservasjonsretten ble brukt. Det er nærliggende å anta at også den forrige regjeringen i denne sammenheng vurderte hensynet til landets samlede interesser.Slik situasjonen er i dag, må vi etter min vurdering søke å finne løsninger uten bruk av reservasjonsretten i forhold til de aktuelle direktiver. Dette utelukker ikke at vi i fremtiden vil kunne stå overfor nytt regelverk, hvor en samlet vurdering vil kunne gjøre det nødvendig å motsette seg at tilsvarende lovgivning tas inn i EØS-avtalen.