Skriftlig spørsmål fra Øystein Djupedal (SV) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:343 (1999-2000)
Innlevert: 29.05.2000
Sendt: 29.05.2000
Besvart: 05.06.2000 av landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen

Øystein Djupedal (SV)

Spørsmål

Øystein Djupedal (SV): Den britiske avisen The Guardian hevdet torsdag 25. mai at verken amerikanske, franske, eller spanske leverandører av såkorn til mais, soya og raps kan garantere at kornet ikke er genspleiset. Miljøorganisasjonen Greenpeace hevder at mellom 5 og 15% av maisproduksjonen i Europa er genmodifisert.
Kan landbruksministeren garantere at norsk såkorn ikke er oppblandet med genmodifiserte produkter?

Begrunnelse

Artikkelen i The Guardian baserer seg på en rekke kilder. Selskapet Genetic-ID som kontrollerer matvarer uttaler at opptil 50% av såkornet bedriften kontrollerer kan være genmodifisert. Det britiske tidsskriftet New Scientist hevder at såkort og frø blir spredd over hele Europa og at så mye som 5000 tonn soya kan ha vært importert til Storbritannia alene. Talsmann for det Europeiske Såkornforbundet benekter heller ikke at det finnes genmodifiserte varer i såkorn.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Forekomsten av genmodifiserte rapsplanter innblandet i rapsfrøsorten Hyola 38 som ble innført fra Sverige og som stammet fra et såfrøparti fra Canada, viser at risikoen for innblanding av genmodifiserte frø i importerte såvarer er reell. Norske myndigheter ble varslet om innblandingen i dette partiet på totalt 0.3 kg raps som ble innført for feltforsøk med sikte på å teste om Hyola 38 egnet seg til norske forhold, via den svenske importøren som på bakgrunn av erfaringer fra dyrking i andre land og egne tester påviste innblandingen. Miljøverndepartementet har gitt pålegg om destruksjon av plantematerialet.

Landbruksdepartementet ser med uro på risikoen for utilsiktet innblanding av genmodifiserte plantesorter i såvarene. Risikoen for innblanding er likevel begrenset til å gjelde for et fåtall arter og sorter. Norske sorter dominerer markedet innen våre største plantekulturer og den største andelen av såvarene som omsettes i Norge har også gjennomgått strenge prosedyrer i norsk såvareproduksjon. Til nå har utviklingen av genmodifiserte sorter innen planteproduksjon i hovedsak vært konsentrert om arter som ikke er vanlig i norsk jordbruk, og mange av de genmodifiserte sortene som er utviklet vil heller ikke være egnet under norske forhold.

I hhv. genteknologiloven og i såvareregelverket stilles det krav til godkjenning og merking av genmodifiserte såvarer før eventuell import, dyrking eller omsetning i Norge. Disse kravene er identiske med EUs krav til omsetning av såvarer. Analysemetoder for påvisning av genmodifiserte organismer er under utvikling og et tilsynsystem basert på krav til dokumentasjon og analyse av stikkprøver er under oppbygning. Landbruksmyndighetene vil i samarbeid med EU og det internasjonale samfunnet delta aktivt for å utvikle tilsynssystem og standarder som reduserer risikoen for utilsiktet spredning av genmodifiserte organismer.

En 100 % garanti for at genmodifiserte planter ikke utilsiktet skal spres gjennom såvarer vil likevel ikke være mulig å gi så lenge store arealer med genmodifiserte plantesorter dyrkes i bla. Canada, USA og EU. Dette er også produksjoner der avlingen i stor grad går til eksport. Felles internasjonale regler for grenseoverføring og bruk av genmodifiserte organismer som er gitt under Cartagena- protokollen, som nylig ble underskrevet av 64 land deriblant Norge, vil være med på å danne grunnlaget for utvikling av et sikrere system for handel med denne typen plantemateriale.