Steinar Bastesen (TF): Størstedelen av matvaredistribusjonen i Norge eies av fire store kjeder. Det er nesten umulig for en vanlig dagligvarebutikk å ikke være medlem i en kjede. Engroslagrene sentraliseres, og dette både vanskeliggjør og fordyrer matvaredistribusjonen. Fraktutgiftene blir unødvendig høye når maten fraktes lang vei med mange omlastninger. Dette oppleves som særlig vanskelig for nærbutikker i distriktene.
Opplever statsråden denne sentraliseringen og "kjedemakten" som et problem og hva tenkes gjort for å endre utviklingen?
Begrunnelse
Det blir stadig vanskeligere for små nærbutikker i distriktene å yte den service kundene forventer og har krav på. Små, uavhengige butikker er nærmest tvunget til å gå inn i en eller annen kjede for i det hele tatt å få vareleveranser. I tillegg kan de ikke selv velg hvilke engroslager(e) de skal få varer fra, og dette medfører ofte at både bestilling og levering av varer kompliseres mer enn nødvendig. Varer som ikke kan leveres får man ikke bestilt alternativ til. Resultatet er at butikkene kan mangle livsviktige varer i flere uker.,Det er heller ikke unormalt med beskjeder som sier at "neste uke leveres det ikke ut varer". Dette gir en håpløs situasjon for både drivere og brukere av drstriksbutikkene. Disse butikkene er som oftest i tillegg leverandører til forsvar, sykehjem, barnehager og bedrifter.
Vi opplever stadig at norske selskaper overtas av store, internasjonale selskaper som ikke tar hensyn til norske forhold og vi kan jo bare frykte konsekvensene hvis norske dagligvarekjeder blir overtatt av slike. Små bygdesamfunn kan risikere å bli stående uten vareleveranser i det hele tatt, lønnsomheten blir for liten.