Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (TF) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:377 (1999-2000)
Innlevert: 13.06.2000
Sendt: 14.06.2000
Besvart: 21.06.2000 av forsvarsminister Bjørn Tore Godal

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (TF): I den siste tiden har Fiskeridirektoratet mottatt innberetning fra fiskere som under trålfiske etter sjøkreps har fått en livsfarlig "bifangst" i form av miner. Tilfeller hvor så mange som fire stk. miner ligger i trålen er kjent. Åpenbart må det dreie seg om et minefelt fra krigens dager, som må formodes å være vel kjent for sjømilitære myndigheter.
Hvilke tiltak vil bli satt i gang for å rydde opp i dette området og kan det etableres en ordning slik at fiskere som bringer minene til land ikke taper på det?

Begrunnelse

Fra fiskerisynspunkt er det selvsagt i seg selv meget uheldig at disse minene ikke forlengst er fjernet og uskadeliggjort. Saken har imidlertid nå fått økt aktualitet ved at dette området er et meget attraktivt felt for fangst av sjøkreps. Fisket etter sjøkreps er hittil i hovedsak drevet av danske fiskefartøyer, men fremstår nå som et lovende nytt driftsalternativ for norske fartøy med såkalt Nordsjøtrålkonsesjon. Denne fartøygruppen har tradisjonelt mest drevet fiske etter øyepål m.v. og tobis, for leveranse til sildemelindustrien. Årets tobissesong må karakteriseres som helt feilslått, samtidig som prisene på fiskeråstoff til oppmaling ligger på et lavmål som følge av den internasjonale markedssituasjonen. Behovet for utvikling av alternative driftsformer, som f.eks. fiske etter sjøkreps, er derfor sterkt presserende.
Problemene som skapes av det omtalte minefeltet blir mer alvorlige for hver dag, fordi trålfisket innebærer at minene dras omkring på bunnen eller følger med trålen opp og deretter dumpes på nytt. Dermed blir disse farlige sprenglegem spredt over stadig større områder, og ulykkesrisikoen øker.

Bjørn Tore Godal (A)

Svar

Bjørn Tore Godal: Jeg viser til ditt brev datert 13. juni hvor du tar opp problemstillinger i tilknytning til ovennevnte. Du stiller to spørsmål i brevet; (1) Hvilke tiltak vil bli satt i gang for å rydde opp i områder med minefelt og (2) kan det etableres en ordning slik at fiskere som bringer minnene til land ikke taper på det?
Jeg er kjent med at trålfiskere av og til opplever å få bifangst i form av miner fra 2. verdenskrig. Hvert år blir det innrapportert ca 100 eksplosivfunn til Sjøforsvaret. Minedykkertroppen til Sjøforsvaret gjennomfører det meste av denne eksplosivryddingen. Rydding av miner på større havdyp (3-400 m) er kostbart og svært tidkrevende. På grunn av begrensede ressurser er det derfor ikke mulig å rydde alt.
Kongelig resolusjon 13. febr 1998 Forsvarets bistand til politiet i fred, regulerer ansvarsforholdet med hensyn til etterlatenskaper fra 2. verdenskrig som inneholder eksplosiver. Funn av eksplosiver fra 2. verdenskrig er politiets ansvar. Forsvaret støtter politiet med kompetanse på eksplosivrydding.
Du etterlyser i spørsmål (1) tiltak for å rydde minefelt fra 2. verdenskrig. Politiet og Forsvaret legger til grunn at miner som blir innrapportert og som utgjør en trussel mot allmenn fri ferdsel, skal ryddes. Problemstillingen med bifangst av miner i trålen oppstår ifølge Forsvarskommando Sør-Norge (FKS) fordi trålfiskerne fisker i nye områder med nye typer trålredskap.
I forlengelsen av dette vil jeg til ditt spørsmål (2) understreke at Sjøforsvaret fraråder fiskerne å bringe miner til land. Sjøforsvaret anser at disse minene fremdeles kan representere en trussel og anfører at minene bør uskadeliggjøres av kyndig personell. Det er derfor ikke en aktuell problemstilling å gi fiskere kompensasjon for å bringe miner til land.
En eventuell rydding av hele minefelt i gitte havområder vil være meget tid- og ressurskrevende. Sjøforsvaret vil fortsette å bistå Politiet med Minedykkertroppen når Politiet ber om dette.