Skriftlig spørsmål fra Leif Helge Kongshaug (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:381 (1999-2000)
Innlevert: 14.06.2000
Sendt: 14.06.2000
Besvart: 21.06.2000 av samferdselsminister Terje Moe Gustavsen

Leif Helge Kongshaug (V)

Spørsmål

Leif Helge Kongshaug (V): Støren Hotell har gjentatte ganger søkt om at det blir skiltet med "hotell" ved avkjørselen fra E6 til Støren sentrum. En slik skilting ville være i tråd med vanlig praksis i de fleste fylker, men blir avvist av Sør-Trøndelag Vegkontor.
Vil Samferdselsministeren ta initiativ til å utarbeide en enhetlig praksis for mest mulig klar og konsis serviceskilting, slik at man unngår slike helt unødvendige byråkratiske hindringer for reiselivet fra offentlige myndigheters side?

Begrunnelse

Da nye E6 ble lagt utenom Støren sentrum, opplevde Støren Hotell en helt ny markedssituasjon, bl.a. med kraftig nedgang i tallet på såkalte tilfeldige overnattinger. Hotellet ba, med støtte av lokale myndigheter, om å få skilte med "hotell" i tillegg til det vanlige sengsymbolet ved avkjørselen fra nye E6. Dette ble avslått fra vegkontoret. Saken ble tatt opp på nytt av nye eiere i 1998, med henvisning til at denne type skilting er langt mer entydig og klargjørende for trafikantene, og vanlig praksis i de fleste andre fylker så vel som andre steder i Sør-Trøndelag.
Saken ble på nytt avslått av Sør-Trøndelag Vegkontor, med henvisning til at skilting med "hotell" vil avvike fra skiltnormalen. Vedtaket ble klaget inn til Vegdirektoratet, som ikke fant å kunne omgjøre vedtaket, men likevel slår klart fast at en slik skilting ikke ville stride mot skiltnormalen. Vegdirektoratet går heller ikke nærmere inn på hvordan regelverket blir praktisert i andre fylker.
Denne saken illustrerer behovet for å få på plass retningslinjer for serviceskilting som det er enklest mulig for reiselivsbedrifter å forholde seg til, og som legger til rette for entydig skilting. Jeg viser til at Stortinget nylig har behandlet St. meld. nr. 15 (1999-2000) om reiselivsnæringene, hvor det fra hele det politiske miljøet legges stor vekt på reiselivsnæringens betydning for verdiskaping og livskraftige lokalsamfunn. I meldingen heter det bl.a.: "Myndighetene, spesielt på regionalt og lokalt plan, ivaretar viktige infrastrukturoppgaver av betydning for utviklingen i reiselivet på det enkelte sted. Gode reisemål avhenger f.eks. av veier, skilting, tilrettelegging av arealer, ivaretagelse av byggeskikk med videre. Enkelte reisemål opplever at viktig produktkvalitet forringes fordi den offentlige infrastrukturen ikke ivaretas på en tilstrekkelig god måte."
Både den forrige og den nye regjeringen har lagt stor vekt på å utvikle en serviceinnstilt og smidig offentlig sektor som setter brukeren i sentrum, og ikke påfører enkeltpersoner og næringsliv unødige belastninger gjennom reguleringer og byråkrati. Eksempelet Støren Hotell viser at serviceskilting er et område hvor disse målene ennå ikke er oppfylt.

Terje Moe Gustavsen (A)

Svar

Terje Moe Gustavsen: Tekniske bestemmelser og retningslinjer (skiltnormaler) for bruk av serviceskilting ble revidert, og nye bestemmelser fastsatt, i 1988. Reiselivsorganisasjonene deltok i dette arbeidet gjennom møter, høring, korrespondanse og gjennom aktiv medvirkning ved utredning og prøving av ny serviceskilting.

I de påfølgende år er det foretatt en systematisk gjennomgang og oppgradering av serviceskiltingen på riksvegnettet i henhold til de nye retningslinjene. Vi har fått mer omfattende skilting, forbedret skiltutforming med større symboler og en mer enhetlig praksis for oppsetting av skiltene. Dette arbeidet pågår kontinuerlig.

Det er store forskjeller i vegenes hovedfunksjoner, og det er nødvendig å ha ulik praksis for skilting på henholdsvis hovedvegnettet og sekundærvegnettet. På motorveger og andre viktige hovedveger følges det en langt mer restriktiv linje m.h.t. hva det skiltes til enn det som er tilfelle på for eksempel mer sekundære samleveger.

Skilting vurderes individuelt i hvert enkelt tilfelle, bl.a. ut fra hensynet til at den samlede informasjonsmengde som trafikantene skal oppfatte under fart, ikke blir for stor. Ikke minst av trafikksikkerhetshensyn er dette viktig.

Det vil derfor ofte måtte gjøres en prioritering m.h.t. hvilken informasjon som skal gis på et bestemt sted. Dette vil noen kunne oppfatte som forskjellsbehandling når en ikke kjenner de konkrete veg- og trafikkfaglige vurderinger som er gjort i hvert enkelt tilfelle.

Den foreliggende saken gjelder ønske om sette opp underskilt med teksten "Hotell" i tillegg til skiltet "Overnatting" (sengsymbolet) på E6 utenfor Støren sentrum, for å vise veg til Støren hotell.

Generelt kan jeg si at ved oppsetting av offentlige trafikkskilt tas det bare hensyn til trafikantenes behov i egenskap av trafikanter. Markedsføringshensyn tillegges ikke vekt, men det er selvfølgelig en gunstig sideeffekt dersom skilt satt opp av trafikale hensyn også kan bidra til for eksempel å fremme turistnæringen.

På generelt grunnlag vil jeg avvise at det dreier seg om unødvendige byråkratiske hindringer når vegmyndighetene følger en restriktiv praksis m.h.t. oppsetting av vegvisnings- og serviceskilt. Som det fremgår av det som er nevnt ovenfor, er det trafikantenes behov og sikkerhet som er det sentrale.

Jeg vil nevne at vegkontorenes vedtak om bl.a. serviceskilting kan påklages til Vegdirektoratet. Dette er en utvidet klageordning i forhold til forvaltningsloven, fordi vedtak om oppsetting av skilt er å anse som forskrifter som ikke kan påklages. Denne utvidede klageadgangen er etablert for å sikre en mest mulig ensartet praksis i hele landet m.h.t. slik skilting.

Vegdirektoratet arbeider nå med en revisjon av skiltforskriften, og vil i løpet av høsten 2000 legge frem et forslag til nye forskrifter for departementet. Jeg ser det som realistisk at et forskriftsutkast vil kunne sendes på høring tidlig i 2001. En forskriftsrevisjon vil bli fulgt opp med reviderte skiltnormaler, i tillegg til det arbeidet med forbedring av regelverket som pågår kontinuerlig.

På bakgrunn av det jeg har redegjort for ovenfor, ser jeg det ikke som påkrevd at jeg nå tar et initiativ i saken. Jeg har imidlertid tillit til at alle synspunkter som fremkommer under høringen, der reiselivsnæringen vil stå på høringslista, vil bli tatt hensyn til i den grad de er forenlige med hovedmålene bak skiltregelverket og praksis: trafikkavvikling, miljø, fremkommelighet og trafikksikkerhet.