Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:384 (1999-2000)
Innlevert: 15.06.2000
Sendt: 15.06.2000
Besvart: 21.06.2000 av olje- og energiminister Olav Akselsen

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Oljeselskapene benytter i liten grad helikopterbasen i Brønnøysund og forsyningsbasen i Sandnessjøen ved produksjon og leting i Norskehavet. De lokalsamfunnene som tar belastningene oljevirksomheten fører med seg i form av utsatte fiskebestander og forurensning ved eventuelle ulykker, opplever dermed at de positive næringsmessige ringvirkningene av leteaktiviteten blir borte.
Hvordan vil statsråden sikre at de berørte lokalsamfunn kan dra nytte av og ikke bare opplever belastninger knyttet til oljevirksomheten?

Olav Akselsen (A)

Svar

Olav Akselsen: For større utbyggingar er det Stortinget som legg fast baseval i utbyggings- og produksjonsfasen. Dette utgjer den største delen av baseverksemda.
For alle utvinningsløyver tildelt frå 1. til 15. konsesjonsrunde er basemønsteret i letefasen lagt fast i konsesjonsvilkåra.
For utvinningsløyver tildelt i 15. konsesjonsrunde og seinare står selskapa noko friare i sine basevalg.
I St.meld. nr. 26 (1993-94), avsnitt 7.3.6, heiter det: "For å sikre effektiv utforskningsvirksomhet etter at utvinningstillatelsene er tildelt, bør oljeselskapene innenfor rammene av sikkerhet og miljø, samt forholdet til andre næringer gis operasjonell frihet. Dette vil sikre at kostnadene ved de aktuelle operasjonene holdes lave."
Vidare heiter det i samme avsnitt: "Dette vil innebære at basenes operasjonelle egnethet og kostnadene ved å anvende dem vil være avgjørende for valg av base. En praksis i tråd med disse prinsippene vil være et viktig skritt i retning av en mer kostnadseffektiv leting på norsk kontinentalsokkel."
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. S. nr. 180 (1993-94) ingen merknader til dette.
Etterkvart som olje- og gassverksemda flytter seg nordover, ser eg det som naturleg at den landbaserte verksemda følger etter. Auka leiting og utvinning i Norskehavet bør kunne føre med seg auka landbasert verksemd óg i dei nordligaste landsdelane.
Styresmaktene har som forklart over lagt godt til rette for positive, lokale ringverknader ved val av basar. Dette er viktige politiske verkemiddel for å medverke til sysselsetting i dei aktuelle distrikta.
Med dette som utgangspunktet finn eg det derfor vanskeleg å legge ytterlegare føringar for bruk av bestemte basar så lenge basevala i hovudsak følgjer den geografiske plasseringa av aktiviteten.