Begrunnelse

I november 1999 anklaget Synnøve Finden ASA Tine Norske Meierier for å dumpe prisene på gulost i markedet og hevdet at Tine bl.a. drev kryssubsidiering for å finansiere dette. Synnøve Finden hevdet at denne prisdumpingen skjedde på alle gulosttyper unntatt representantvaren (500 gram gulost, Norvegia type), som styrer Synnøve Findens råvarekostnader, og at representantvaren derfor ikke lenger var representativ. Synnøve Finden mente videre at denne skjulte priskrigen først og fremst var et angrep mot konkurrenten Synnøve Finden, men at også melkebøndene led store tap. Ifølge Synnøve Finden innebar denne priskrigen et misbruk av Tines rolle som markedsregulator.
I Stortingets spørretime 1. desember 1999 avviste daværende landbruksminister Kåre Gjønnes påstandene fra Synnøve Finden. Gjønnes viste til opplysninger Landbruksdepartementet hadde fått fra Tine der det gikk frem at prisdumping eller kryssubsidiering ikke fant sted.
Etter jordbruksoppgjøret i 1999 ble det nedsatt en egen arbeidsgruppe, oppnevnt av Landbruksdepartementet, som skulle evaluere den nye prisutjevningsordningen for melk og vurdere behovet for revisjon av ordningen. Som en del av dette arbeidet ba Landbruksdepartementet NILF (Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning) analysere prisutviklingen i markedet og Tines kalkyler. NILF konkluderte med at Tine, helt siden den nye prisutjevningsordningen for melk ble innført 1. juli 1997, hadde bedrevet prisdumping og kryssubsidiering av ost i markedet. NILF konstaterte at "betydelige avvik fra de offisielle kalkylene" gjaldt flere produkter, og at "flere av de anvendte representantvarene er lite eller enda til ikke representative for sine grupper". Det ble konstatert store avvik bl. a. for gulost.
Resultatet er at Synnøve Finden i hele perioden fra 1. juli 1997 har betalt for mye for råvaren selskapet har kjøpt fra Tine. NILF skriver i sin rapport at netto salgspriser til kjedene sannsynligvis er enda lavere enn det instituttet foreløpig har konkludert med. I alle tilfeller er det et kvantifisert prisavvik som for gulost utgjør flere titalls millioner kroner årlig. NILFs rapport konkluderer med at Tine i praksis verken har foretatt prisjusteringer siden det gamle Riksoppgjøret ble avviklet, eller tilpasset seg det nye prissystemet. Tine har i denne perioden levert fra seg gale kalkyler.
NILFs konklusjoner er senere tatt til etterretning av Landbruksdepartementet. Dette skjedde ved at departementet i forbindelse med årets jordbruksoppgjør, i St. prp, nr. 82 (1999-2000), foretok en teknisk justering av målpriser uten inntektsvirkning for jordbruket, påpekte usikkerhet knyttet til Tines kalkyler og understreket behovet for kontrollordninger i forbindelse med disse kalkylene. Dette er i praksis en erkjennelse av at Tine ikke har oppfylt sin rolle som markedsregulator, men uten at departementet eksplisitt vedgår å ha feilinformert Stortinget. For å opprettholde de uavhengige produsentenes tiltro til konkurranseforholdene på markedet og av hensyn til den fremtidige konkurransen, ber jeg statsråden om å rydde opp i dette forholdet og erkjenne at departementet tidligere har feilinformert Stortinget.