Skriftlig spørsmål fra Ansgar Gabrielsen (H) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:410 (1999-2000)
Innlevert: 27.06.2000
Sendt: 28.06.2000
Besvart: 05.07.2000 av landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen

Ansgar Gabrielsen (H)

Spørsmål

Ansgar Gabrielsen (H): I Stortingets spørretime 1. desember 1999 avviste landbruksminister Kåre Gjønnes at Tine Norske Meierier hadde dumpet priser på gulost i markedet og drevet med kryssubsidiering. I en rapport NILF skrev på oppdrag fra Landbruksdepartementet, konkluderes det imidlertid med at Tine, helt siden den nye prisutjevningsordningen for melk ble innført, har drevet prisdumping og kryssubsidiering av ost i markedet. Dette er teknisk tatt til etterretning i årets jordbruksoppgjør i St.prp. nr. 82 (1999-2000), men uten at Tines dokumenterte brudd på Stortingets forutsetninger for markedsordningen for melk er omtalt.
Vil statsråden sørge for at departementets tidligere feilinformasjonen til Stortinget blir rettet opp?

Begrunnelse

I november 1999 anklaget Synnøve Finden ASA Tine Norske Meierier for å dumpe prisene på gulost i markedet og hevdet at Tine bl.a. drev kryssubsidiering for å finansiere dette. Synnøve Finden hevdet at denne prisdumpingen skjedde på alle gulosttyper unntatt representantvaren (500 gram gulost, Norvegia type), som styrer Synnøve Findens råvarekostnader, og at representantvaren derfor ikke lenger var representativ. Synnøve Finden mente videre at denne skjulte priskrigen først og fremst var et angrep mot konkurrenten Synnøve Finden, men at også melkebøndene led store tap. Ifølge Synnøve Finden innebar denne priskrigen et misbruk av Tines rolle som markedsregulator.
I Stortingets spørretime 1. desember 1999 avviste daværende landbruksminister Kåre Gjønnes påstandene fra Synnøve Finden. Gjønnes viste til opplysninger Landbruksdepartementet hadde fått fra Tine der det gikk frem at prisdumping eller kryssubsidiering ikke fant sted.
Etter jordbruksoppgjøret i 1999 ble det nedsatt en egen arbeidsgruppe, oppnevnt av Landbruksdepartementet, som skulle evaluere den nye prisutjevningsordningen for melk og vurdere behovet for revisjon av ordningen. Som en del av dette arbeidet ba Landbruksdepartementet NILF (Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning) analysere prisutviklingen i markedet og Tines kalkyler. NILF konkluderte med at Tine, helt siden den nye prisutjevningsordningen for melk ble innført 1. juli 1997, hadde bedrevet prisdumping og kryssubsidiering av ost i markedet. NILF konstaterte at "betydelige avvik fra de offisielle kalkylene" gjaldt flere produkter, og at "flere av de anvendte representantvarene er lite eller enda til ikke representative for sine grupper". Det ble konstatert store avvik bl. a. for gulost.
Resultatet er at Synnøve Finden i hele perioden fra 1. juli 1997 har betalt for mye for råvaren selskapet har kjøpt fra Tine. NILF skriver i sin rapport at netto salgspriser til kjedene sannsynligvis er enda lavere enn det instituttet foreløpig har konkludert med. I alle tilfeller er det et kvantifisert prisavvik som for gulost utgjør flere titalls millioner kroner årlig. NILFs rapport konkluderer med at Tine i praksis verken har foretatt prisjusteringer siden det gamle Riksoppgjøret ble avviklet, eller tilpasset seg det nye prissystemet. Tine har i denne perioden levert fra seg gale kalkyler.
NILFs konklusjoner er senere tatt til etterretning av Landbruksdepartementet. Dette skjedde ved at departementet i forbindelse med årets jordbruksoppgjør, i St. prp, nr. 82 (1999-2000), foretok en teknisk justering av målpriser uten inntektsvirkning for jordbruket, påpekte usikkerhet knyttet til Tines kalkyler og understreket behovet for kontrollordninger i forbindelse med disse kalkylene. Dette er i praksis en erkjennelse av at Tine ikke har oppfylt sin rolle som markedsregulator, men uten at departementet eksplisitt vedgår å ha feilinformert Stortinget. For å opprettholde de uavhengige produsentenes tiltro til konkurranseforholdene på markedet og av hensyn til den fremtidige konkurransen, ber jeg statsråden om å rydde opp i dette forholdet og erkjenne at departementet tidligere har feilinformert Stortinget.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: I muntlig spørretime onsdag 1. desember 1999 svarte daværende landbruksminister Kåre Gjønnes på et spørsmål knyttet til TINE Norske Meieriers prissetting av halvkilos pakninger av Norvegiaost, som er representantvaren for produktgruppen modnede oster og mysoster. Prisen på samlemelk brukt til gulost fra Tine til bl.a. Synnøve Finden fastsettes ut fra utsalgspris på denne representantvaren. Spørsmålet gjaldt om Tine økte prisen på representantvaren, men senket prisen for de øvrige produkter i gruppen, for å opprettholde et høyt prisnivå for Tines konkurrenter.

I svaret viste statsråd Gjønnes til de gjeldende bestemmelser i jordbruksavtalens prissystem og prisutjevningsordningen for melk. Landbruksdepartementet hadde vært i kontakt med Tine om dette forholdet. Ut fra de opplysninger departementet på dette tidspunkt hadde mottatt fra Tine, var det ikke grunnlag for å fastslå at Tine drev prisdumping eller kryssubsidiering av gulost. Det ble understreket av statsråd Gjønnes at det fra departementets side ville være uakseptabelt dersom det ble gjennomført en manipulering med prissettingen, men at de undersøkelser som var gjort som nevnt ikke tydet på dette.

Etter jordbruksoppgjøret 1999 ble det nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som skulle gjennomgå prisutjevningsordningen for melk. Gruppen skulle bl.a. utrede alternativer til det daværende prisutjevningssystem for å sikre reell konkurranse innenfor produksjonen av konsummelk. Arbeidsgruppen har gjennomgått og vurdert erfaringene med gjeldende prisutjevningsordning, med utgangspunkt i målsettingene for ordningen og utredningen.

Jeg viser til følgende vurderinger i St.prp. nr. 82 (1999-2000) om Tines pristilpasning under den dagjeldende prisutjevningsordning for melk i kap. 7.3.2. :

"For å kunne si noe om faktisk pristilpassing og konkurransevilkår i meierisektoren siden innføringen av prisutjevningsordningen, ble Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) engasjert for å vurdere de gjeldende kostnadskalkyler, råvareverdier for representantvarene i prisutjevningsordningen, og i hvor stor grad representantvarene er representative for sine respektive grupper (blant annet når det gjelder prisuttak, og råvareverdi for melk).

Analysen viser at TINEs kalkyler for representantvarene i de tunge produktgruppene, ofte gir lavere kostnader enn de offisielle kalkylene, mens det for noen grupper er motsatt. For representantvarene sin representativitet konkluderer NILF (Notat 2000:12) med at TINE ikke har foretatt en fullstendig kostnadsrelatert prissetting. Videre er råvareverdiene for melk i de ulike prisgruppene, med unntak av én gruppe (yoghurt), generelt lavere enn det som følger av de offisielle kalkylene for representantvaren. Undersøkelsen indikerer at vi har en situasjon med kryssprissubsidiering, ut fra at det er til dels betydelige avvik mellom den råvareprisen som blir tatt ut for representantvaren og den gjennomsnittlige råvareprisen i prisgruppen representantvaren representerer. For de fleste prisgruppene innebærer avviket at gjennomsnittlig prisuttak ligger lavere enn prisuttaket for representantvarene. Dette innebærer en mangel på pristilpassing etter etableringen av gjeldende prisutjevningsordning. Ut fra dette har muligheten for å etablere konkurranse i markedet på store deler av produktspekteret vært avgrenset. Videre har det samlede prisuttaket i markedet blitt lavere enn det jordbruksavtalens priser potensielt har gitt mulighet for. På denne bakgrunn har arbeidsgruppen konstatert at det er behov for betydelige pristilpasninger innenfor de ulike prisgruppene ved overgang til et system med avtalepriser på råvarenivå.

Ved overgangen til nytt utjevningssystem foretas en tilpasning av råvareverdiene for ulike produkter innen de ulike prisgruppene mot den gjennomsnittlige råvareverdi for gruppen. Departementet forutsetter at denne pristilpasning blir gjort uten beregnet inntektsvirkning for jordbruket."

Jeg vil i tillegg til overnevnte vise til den øvrige beskrivelse og vurderinger i St.prp. nr. 82 (1999-2000) i kap. 7.3 vedrørende markedsordningen for melk. Overnevnte Notat 2000:12 fra NILF ble oversendt Stortinget sammen med de øvrige utredninger det var vist til i proposisjonen om årets jordbruksoppgjør. Departementet har gjennom St.prp. nr. 82 (1999-2000) med vedlegg søkt å gi Stortinget en fyllestgjørende beskrivelse av Tines faktiske tilpasning innefor den tidligere prisutjevningsordningen for melk.

Jeg vil også legge vekt på at departementet tok konsekvensen av de forhold arbeidsgruppens gjennomgang viste, og at det i St.prp. nr. 82 (1999-2000) derfor ble fremmet forslag til et nytt prissystem for melk, inkl. et kontrollsystem som dokumenterer markedsregulators faktiske råvarepris i de ulike prisgrupper for hver avregningsperiode.

Gjennom proposisjonen til Stortinget om årets jordbruksoppgjør har departementet lagt vekt på å gi Stortinget tilfredsstillende informasjon om markedsordningen for melk. Jeg vil vektlegge at den informasjon statsråd Gjønnes ga til Stortinget 1. desember 1999 var basert på de opplysninger som Landbruksdepartementet da hadde, og at det derfor ikke da ble gjort noen bevisst feilinformasjon fra departementets side. Videre vil jeg vise til at Landbruksdepartementet så snart det var avklart at de tidligere opplysninger vi hadde gitt Stortinget mht. Tines prissetting ikke var korrekte, umiddelbart framla den korrekte informasjon i proposisjon til Stortinget. Jeg vil også understreke at de nå vedtatte endringene av markedsordningen for melk vil bidra til å opprettholde aktørenes tillit til markedsordningen.