Skriftlig spørsmål fra Jørn L. Stang (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:417 (1999-2000)
Innlevert: 30.06.2000
Sendt: 30.06.2000
Besvart: 05.07.2000 av justisminister Hanne Harlem

Jørn L. Stang (Uav)

Spørsmål

Jørn L. Stang (FrP): Mener justisministeren at det er akseptabelt at det er politidistriktets økonomi som skal være det avgjørende for at man ser seg tjent med å ta urinprøver av de som mistenkes for bruk av narkotika, og vil statsråden sørge for at disse prøvene blir finansiert på annen måte som ikke går utover politiets prioriteringer og viktige gjøremål?

Begrunnelse

I forbindelse med budsjetttildeling for Politiet for inneværende år er det endringer i betaling for analyse av prøver ved Statens rettstoksikologiske institutt (SRI). Justisdepartementet har besluttet at de ikke lenger skal betale direkte til SRI for de analyser som utføres for Politiet, men at det enkelte politidistrikt skal faktureres for analysene. Et politidistrikt (Kristiansand) sendte ifølge tall fra SRI omtrent 1000 urinprøver i narkotikasaker eller utvidede prøver i trafikksaker i 1999. Prisen per prøve er satt til 2600 kroner. Dette fører til at politidistriktet får en saksutgift på hele 2.6 millioner kroner for et år.Tilsvarende beløp blir ikke ikke tilført distriktene ved årets budsjett. En konsekvens blir at Politiet ikke skal ta så mange prøver som tidligere, spesielt i narkotikasaker. Man opplever å måtte løslate personer uten at prøver blir tatt. Vanligvis erkjennes forhold raskt når prøvene blir tatt umiddelbart.

Hanne Harlem (A)

Svar

Hanne Harlem: I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999 sluttet Stortinget seg til at straffesaksutgiftene skulle budsjetteres på budsjettkapittel 440, post 01, i stedet for som tidligere på post 21. Etter dette har straffesaksutgiftene, herunder også kostnadene knyttet til utvidede prøver i narkotikasaker, vært å anse som driftsutgifter for politiet. De må således underlegges budsjettmessig styring og kontroll på tilnærmet samme måte som andre driftsutgifter.
Før årsskiftet 1999/2000 var det departementet som dekket kostnadene til disse prøvene, etter regning fra Statens rettstoksikologiske institutt. Et voksende problem var imidlertid at departementet måtte finne dekning for stadig økte utgifter på området, uten at departementet selv hadde kontroll med økningen. I tråd med grunnleggende økonomistyringsprinsipper vedtok derfor departementet at midlene skulle stilles til disposisjon for de som rekvirerer tjenesten, dvs politidistriktene. Budsjettmidlene ble da lagt inn i politidistriktenes totalbevilgning ved fordelingen av 2000-budsjettet.
Jeg mener det er både viktig og riktig at den som rekvirerer en tjeneste også må betale for den. Dette anser jeg også å være i tråd med både de generelle retningslinjer for økonomiforvaltningen i staten, samt at det sikrer en kostnadseffektiv utnyttelse av de samlede ressurser i politidistriktene.
Jeg er opptatt av at innsatsen mot narkotika må holdes på et høyt nivå, og dette er også et område som er prioritert i de styringssignaler som departementet formidler til politi- og lensmannsetaten, og som også harmonerer med riksadvokatens prioriteringer innen straffesaksbehandlingen. På samme måte som for andre statlige etater må også politi- og lensmannsetaten ta ansvar for at prioriteringer skjer innenfor de budsjettmessige rammebetingelser som er gitt av Stortinget.
Generelt bør reformer evalueres etter noe tid. Dette vil også gjelde den endrede finansieringsordningen for utvidede urin- og blodprøver. Vi er nå inne i første året med ny ordning, og ordningen bør fungere noe lengre før man gjennomfører en evaluering. Jeg kommer derfor ikke å ta initiativ til å endre finansieringsordningen for analyse av urin- og blodprøver nå.
Jeg har for øvrig tillit til at politimestrene evner å prioritere narkotikabekjempelse høyt, og at de analyser som er nødvendige blir gjennomført.