Skriftlig spørsmål fra Kari Økland (KrF) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:448 (1999-2000)
Innlevert: 08.09.2000
Sendt: 08.09.2000
Besvart: 21.09.2000 av fiskeriminister Otto Gregussen

Kari Økland (KrF)

Spørsmål

Kari Økland (KrF): Hva gjør Regjeringen for å kontrollere kongekrabbens utbredelse og for å kartlegge konsekvensene av dens utbredelse, og vil Regjeringen vurdere å etablere en erstatningsordning til fiskere som er skadelidende pga. kongekrabben?

Begrunnelse

Bestanden av kongekrabbe har i stor grad ødelagt Varangerfjorden for fiske med garn. Iflg. Fiskeribladet blir krabbeplagen stadig verre. Kongekrabben omtales også som en alvorlig miljøtrussel ved at den er bærer av en igle som igjen er vert for en blodparasitt som tar livet av torskeyngel.
Både miljøvernministeren og fiskeriministeren er enig i behovet for å øke kvoten for fangst av kongekrabbe. Det ekstraordinære møtet i den norsk/russiske fiskerikommisjon i juni gav imidlertid ikke åpning for en økning av krabbekvoten slik norske myndigheter ønsker.

Otto Gregussen (A)

Svar

Otto Gregussen: Kongekrabben er som kjent en introdusert art i våre farvann etter utsetting av eksemplarer i Murmanskfjorden på 1960-tallet. Konvensjonen om biologisk mangfold, som regulerer forhold omkring introduserte arter, inneholder ikke et generelt pålegg om utryddelse. Dersom en fremmed art truer økosystemer, arter eller leveområder, er imidlertid norske myndigheter forpliktet til å vurdere behovet for å sette inn tiltak ut fra en avveining om hva som er praktisk mulig og hva som er hensiktsmessig i det enkelte tilfellet.
Så langt har man ikke tilstrekkelig grunnlag for å si at kongekrabben i større grad enn andre skalldyr er befengt med sykdom, eller at den fortrenger eller gjør skade på andre arter i økosystemet. Det er likevel all grunn til å være på vakt, siden vi har begrenset kunnskap om disse forholdene. Fiskerimyndighetene legger derfor vekt på forskningsaktivitet omkring kongekrabben som introdusert art. Forskningen på parasitter hos kongekrabben videreføres og det skal iverksettes et nytt prosjekt knyttet til økologiske effekter av kongekrabben i våre farvann. Dette kommer i tillegg til den ordinære forskningsaktiviteten knyttet til kartlegging av bestandsutviklingen som skjer i samarbeid med russiske forskere.
Før vi vet mer om kongekrabben og hvilke effekter den kan få på økosystemene, ser jeg det også som nødvendig å vurdere tiltak som kan begrense ytterligere utbredelse av bestanden. Forvaltningen av kongekrabben skjer i dag gjennom Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i form av et forskningsfiske. Fra norsk side er det et mål å øke uttaket av kongekrabbebestanden på kort sikt for deretter å vurdere etablering av et ordinært kommersielt fiske.
Fiskeridepartementet avholdt 7. juni 2000 et møte om den fremtidige forvaltningen av kongekrabbe med bred deltakelse fra fiskerinæringen og berørte instanser. På bakgrunn av dette møtet er det nå opprettet en arbeidsgruppe som skal se på problemstillinger rundt den fremtidige forvaltningen av kongekrabbe, herunder spørsmål omkring kongekrabbens utbredelse. Utvalget ledes av Fiskeridepartementet med medlemmer fra Miljøverndepartementet, Finnmark Fylkeskommune, Norges Fiskarlag, Fiskeriforskning, Sametinget og Fiskeridirektoratet. Første møte i utvalget vil finne sted i slutten av september.
Etter hvert som kongekrabbebestanden har vokst i norske farvann, har man opplevd økende problemer med bifangst av kongekrabbe, særlig i garnfiske etter torsk. Dette er til stor bekymring for både næringsutøverne og fiskerimyndighetene. Fiskerimyndighetene vil se på mulighetene for å bruke offentlige tilskuddsmidler som kan hjelpe fiskerne til å utvikle alternative redskap og dermed få redusert problemet med ødelagte garn og reduserte fangster. Direkte økonomisk kompensasjon fra staten for redskapstap og merarbeid i forbindelse med uønsket bifangst av kongekrabbe er på dette tidspunktet ikke aktuelt.
Jeg vil imidlertid rette oppmerksomheten mot at kongekrabben også kan sees på som en verdifull ressurs som kan fungere som et lukrativt supplement til tradisjonelle fiskerier. Gjennomsnittlig fangstinntekt for fartøy som deltar i forskningsfangsten ligger på ca. 400.000 kr. Hensynet til de vitenskapelige undersøkelsene har vært grunnleggende for utvelgelse av fartøy til forskningsfangsten. Myndighetene har imidlertid innenfor denne rammen søkt å inkludere de som har vært mest berørt av bifangstproblemene.
I sesongen 2000/2001 vil 33 fartøy delta i forskningsfangsten etter kongekrabbe, hvilket er 9 flere fartøy enn ved foregående sesong.