Skriftlig spørsmål fra Bjørn Hernæs (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:481 (1999-2000)
Innlevert: 26.09.2000
Sendt: 26.09.2000
Besvart: 03.10.2000 av miljøvernminister Siri Bjerke

Bjørn Hernæs (H)

Spørsmål

Bjørn Hernæs (H): I innstillingen til landbruksmeldingen (Innst. S. nr. 167 (1999-2000) ba Høyres medlemmer om en ny rovdyrmelding. På årsmøtet i Norsk Almenningsforbund på Hamar 29. juni var imidlertid lederen i energi- og miljøkomiteen negativ til en ny melding.
Kan statsråden love en ny rovviltmelding i tide, slik at den kan behandles av inneværende Storting og i god tid før beitesesongen og før stortingsvalget i 2001?

Begrunnelse

I ovennevnte innstilling viste Høyre til at veksten i rovdyrstammene de siste årene har ført til betydelig høyere konfliktnivå mellom hensynet til vern av rovdyr og beskyttelse av bufe og tamrein. Økende rovdyrstammer forvolder betydelig skade som medfører store økonomiske og følelsesmessige belastninger for næringsdrivende i tamreindrift og husdyrhold. De økende ulvestammmene utgjør samtidig en trussel mot bestandene av elg, hjort og rådyr. På bakgrunn av at konfliktsituasjonen mellom rovdyrvern, tamreindrift og husdyrhold har forandret seg og forverret seg siden Stortinget behandlet den forrige rovviltmeldingen (St.meld. nr. 35 (1996-97) bør Regjeringen legge frem en ny stortingsmelding med en helhetlig gjennomgang av rovdyrpolitikken som gjør det mulig å kombinere levedyktige rovdyrstammer med hensynet til næringsinteresser i distriktsnorge. Siden behandlingen av landbruksmeldingen har dessuten Regjeringens forslag til ulveforvaltning møtt hoderystende reaksjoner. Hedmark Fylkeskommune nekter for eksempel å forholde seg til forslaget. Det er rett og slett for kort og for overfladisk.

Siri Bjerke (A)

Svar

Siri Bjerke: Hovedlinjene og målsettingene i rovviltpolitikken ligger fast. Dette er senest bekreftet gjennom behandlingen av statsbudsjettet for inneværende år (Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000), der et flertall i energi- og miljøkomiteen bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre uttaler at "hovedlinjene i rovdyrpolitikken ligger fast."

Innenfor de hovedlinjer og målsettinger Stortinget har trukket opp er det nødvendig å videreutvikle en aktiv rovviltforvaltning slik at både tap og konflikter reduseres. En videreutvikling innebærer at Stortingets todelte målsetting kan nås på en balansert måte, og slik at det tas tilstrekkelig hensyn til tamrein- og bufenæringene ved oppbygging av rovviltstammene til levedyktige nivåer.

Tapssituasjonen har for landet under ett de seneste årene vært tilnærmet konstant når det gjelder skader grunnet gaupe, bjørn og ulv. Tapssituasjonen grunnet jerv har i samme periode utviklet seg negativt. Dette er jeg innstilt på å gjøre noe med.

Kommende vinter vil jeg foreta en evaluering av alle sider ved forvaltningen av jerv med sikte på å gjennomføre nødvendig endringer i forvaltningen for kommende sesong. Videre vil et statlig jegerkorps i regi av Direktoratet for naturforvaltning ved Statens naturoppsyn (SNO) være operativt fra årsskiftet 2000/2001, samtidig som ansvaret for skadedokumentasjon overføres til SNO. Dette er i tråd med de signaler Stortinget har gitt. Jeg har også lagt vekt på å få på plass et nasjonalt bestandsovervåkingsprogram for store rovdyr der det sikres en nær kontakt mellom forvaltningen, forskningsmiljøer (NINA), og ikke minst lokale aktører. Målsettingen med dette arbeidet er å sikre gode og omforente bestandsdata som grunnlag for en aktiv og målrettet forvaltning av de store rovdyrene.

Forvaltningen av ulv har i inneværende sesong blitt gjennomført innenfor et foreløpig forvaltningsområde. Samtidig er Regjeringens forslag til forvaltningsområde lagt ut på bred høring med tanke på tilpasninger etter høringsrunden. Høringsfristen er satt til 13. oktober 2000. Regjeringen vil deretter fatte et vedtak om forvaltningsområde for ulv i Norge. I innstillingen til landbruksmeldingen (Innst. S. nr. 167 (1999-2000)) ber næringskomiteen om at "det blir redegjort nærmere for forvaltningen av ulv". Dette vil jeg følge opp så snart som mulig etter at Regjeringen har behandlet saken. Jeg viser i den forbindelse også til svar til representanten Meltveit Kleppa i Stortingets spørretime 10. mai i år, der jeg legger vekt på at Stortinget vil få en nødvendig orientering om forvaltningsområdet for ulv med bakgrunn i høringsrunden og den endelige fastsettingen av forvaltningsområdet.

Jeg har tidligere varslet at det allerede i vinter vil bli iverksatt felling av familiegrupper av ulv utenfor det foreløpig forvaltningsområdet dersom bestandsutviklingen tillater dette. Jeg viser her bl.a. til den vurdering som ble gjort ifm. avgjørelse av klage fra Sølndalen og Høstdalen beitelag av 6. september i år, der jeg i avslaget på felling legger vekt på at ulveflokken i Atndalen i sin helhet vurderes felt når bestandsnivået på ulv er tilstrekkelig.

På bakgrunn av de signaler Stortinget har gitt ser jeg ikke i dag behov for en ny gjennomgang av de hovedlinjer og mål som ligger til grunn for dagens rovviltpolitikk.