Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:485 (1999-2000) Innlevert: 27.09.2000 Sendt: 28.09.2000 Besvart: 05.10.2000 av fiskeriminister Otto Gregussen
Ivar Kristiansen (H): Det kreves i dag konsesjon for å drive oppdrett av torsk og andre marine arter.Hvorfor mener statsråden man på denne måten bør begrense nyetableringer i næringen?
Otto Gregussen: Spørsmålet fra representanten Ivar Kristiansen er om hvorfor jeg vil begrense nyetableringer av oppdrett av torsk og andre marine arter gjennom å kreve konsesjon for å drive oppdrett av disse artene. Den 19. mai i år svarte jeg på en interpellasjon fra Ivar Kristiansen hvor jeg ga uttrykk for at det er nødvendig å regulere havbruksnæringen, inkludert oppdrett av torsk og andre marine arter, gjennom et konsesjonssystem. Her vil jeg utdype synspunktet mitt på hvorfor konsesjonssystemet bør opprettholdes for oppdrett av torsk og andre marine arter.Innledningsvis vil jeg understreke at jeg ikke ønsker å begrense nyetableringer for oppdrett av torsk og andre marine arter. Det er derimot viktig å legge til rette for nyetableringer i næringen. Dette må imidlertid skje på en miljø- og helsemessig forsvarlig måte og etter en avveining mot samfunnets behov for alternativ bruk av sjøområdet. I tillegg ser jeg det som viktig at regionalpolitiske hensyn ivaretas ved forvaltningen av næringen. Spørsmålet er etter min oppfatning således ikke om etablering av oppdrettsvirksomhet skal reguleres eller ikke, men hvilket innhold reguleringen skal ha og hvilket verktøy som skal brukes. Fra myndighetenes side har begrensinger i nyetableringer for torsk og andre marine arter i forhold til markedet ikke vært gjennomført. Nyetableringer for disse artene har dermed bare vært begrenset av hensyn til miljø, helse og andre samfunnsinteresser, samt forvaltningens kapasitet til å behandle søknader. Muligheten for å regulere produksjonen i forhold til markedet bør likevel beholdes dersom det skulle oppstå en situasjon tilsvarende den vi har for laks og ørret i dag. Konsesjonssystemet er ikke et verktøy som skaper begrensinger for nyetableringer. Det er innholdet i de offentlige krav til virksomheten som eventuelt kan virke begrensende. Sammenlignet med alternative reguleringsformer er et konsesjonssystem nettopp det beste verktøyet for å legge til rette for nyetableringer. En konsesjon er et sett av individuelle rettigheter og plikter som gjelder for innehaveren av konsesjonen. Det er en tillatelse til å drive virksomheten på bestemte vilkår. Dette gir muligheter for særlig fleksibilitet og tilpasning for den enkelte oppdretter til lokale forhold og behov. Etter min oppfatning vil en alternativ ordning hvor det ikke gis en tillatelse, men hvor reguleringen skjer ved bruk av generelle regler uten mulighet for en særlig individualisering av den enkeltes rettigheter og plikter, i mindre grad legge til rette for nyetableringer enn dagens system.Mitt overordnede mål er at forvaltningen skal legge til rette for å utløse næringens verdiskapingspotensial. I forbindelse med revisjonen av oppdrettsloven med sikte på en ny havbrukslov og i utformingen av nasjonale strategier for havbruksnæringen vil reguleringer og virkemidler bli vurdert med henblikk på økt verdiskaping og utvikling. Jeg tar sikte på å styrke kapasiteten i fiskeriforvaltningen slik at behandlingen av konsesjonssøknadene blir raskere og mer effektiv.I denne prosessen er jeg åpen for alternativer til dagens regulering. Dagens konsesjonssystem for oppdrett av torsk og marine arter er et bidrag til utvikling og økt verdiskaping og ikke en begrensende faktor. Å beholde konsesjonssystemet er likevel ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel som vil bli erstattet med andre reguleringsformer om de skulle vise seg å være mer egnet for å fremme verdiskapingen i havbruksnæringen.