Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:28 (2000-2001)
Innlevert: 11.10.2000
Sendt: 12.10.2000
Besvart: 20.10.2000 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): UDI har åpenbart store problemer med å behandle søknader om arbeidstillatelser og familiegjenforeninger innenfor rimelig tid. Dette rammer mange enkeltmennesker, norske statsborgere som venter på sine ektefeller og bedrifter som trenger arbeidskraft. Regjeringen har varslet at offentlig sektor skal moderniseres, og brukt slagord som "Et enklere Norge" og "Brukerne i sentrum".
Vil statsråden gripe inn overfor UDI?

Begrunnelse

Statsconsult kom med en rapport i vår som var svært kritisk til saksbehandlingsrutinene i UDI, og kalte målsettingen om saksbehandlingstid på 9 uker for symbolpolitikk. Det ble også stilt spørsmålstegn ved om UDI er hensiktsmessig organisert i forhold til oppgavene. Næringslivet klager over lang søknadstid for å få godkjent, selv "opplagte" søknader om arbeidstillatelse. Derfor har det kommet forslag om å overføre ansvaret for godkjenning av arbeidstillatelser til A-etaten. SVs stortingsgruppe mottar stadig flere henvendelser fra enkeltmennesker som har ventet både 1 og 2 år på å få sine ektefeller hit. UDI har fått pålagt flere oppgaver de siste årene. Det er behov for at statsråden griper inn for å tilføre direktoratet flere ressurser eller flytte oppgaver fra direktoratet og i mellomtiden innføre strakstiltak slik at ikke søkerne må lide pga. UDI interne problemer. Et forslag, som jeg ber statsråden om å støtte, er at det innføres et omvendt prinsipp for UDI: Ved interne organisasjonsproblemer er det kontrollbehovet som skal vike, ikke søkernes behov.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: La meg først slå fast at Regjeringen ønsker å fornye, og omstille offentlig sektor slik at at den kan fungere bedre i forhold til befolkningens behov, bl.a. ved en sterkere brukerorientering. Dette gjelder også på utlendingsfeltet. Representanten Valle viser i den forbindelse til en rapport fra Statskonsult og etterlyser tiltak i UDI. Den omtalte rapporten er et resultat av et prosjekt der både Finansdepartementet, Justisdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har deltatt, og som munnet ut i en rekke konkrete forslag til tiltak. Flere av disse er iverksatt, og flere er under forberedelse. UDI fikk 1.7. i år overført ansvaret for asylintervjuer fra politiet. I den forbindelse ble UDI tilført betydelige personellressurser, og det er foretatt en omfattende omorganisering i direktoratet. Omstillingsprosessen er i gang, men det vil fremdeles ta noen tid før vi ser resultatet av de ulike tiltak som er iverksatt, eller planlagt iverksatt. Jeg ser det imidlertid ikke som aktuelt å tilføre UDI ytterligere ressurser før de planlagte tiltak er gjennomført og vi ser resultatene av disse.
Arbeidsbelastningen på utlendingsfeltet er i stor grad avhengig av forhold utenfor landets grenser. Dette er forhold vi i liten grad kan styre. I 1999 resulterte det bl.a. i rekordmange asylsøkere og 6000 kosovoalbanere som ble evakuert fikk kollektiv beskyttelse. For UDI innebar dette en kraftig økning i arbeidsmengden, med til dels betydelige restanser som resultat. Med bakgrunn i lang saksbehandlingstid har det derfor vært nødvendig å foreta sentrale prioriteringer. Asylsaker skal prioriteres. I tillegg skal det gis særlig prioritet til saker der det rapporteres om kriminalitet i mottak. Enslige mindreårige skal prioriteres og arbeidet med arbeidstillatelser for spesialister skal gis prioritet. Men prioriteringer innebærer også at oppgaver nedprioriteres. Vi kan alltid diskutere hva som er riktig prioritering, men noen saker vil desverre komme bak i køen. Oppgaven fremover må være å redusere køen så langt som praktisk mulig.
I tråd med Stortingets forutsetninger skal innvandringen til landet være kontrollert og regulert. Det vil følgelig ikke være aktuelt å redusere omfanget av saksbehandlingen i utlendingssakene. Brede samfunnsmessige hensyn tilsier at det ikke vil være forsvarlig å redusere kontrollomfanget selv om vi har problemer med saksbehandlingstidene.