Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (TF) til finansministeren

Dokument nr. 15:33 (2000-2001)
Innlevert: 13.10.2000
Sendt: 13.10.2000
Besvart: 23.10.2000 av finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (TF): Det har i det siste blitt kjent at Toll- og avgiftsdirektoratet ennå bruker store ressurser på å kontrollere og ilegge autodieselavgift på leveranser av parafin, fordi disse hadde overskredet de foreskrevne bestemmelsene vedrørende maksimale leveranser på 1 400 l, til tross for at leveransene uomtvistelig er brukt til oppvarming. Denne praksisen holder fram også etter at forskriften er endret. Jeg viser til tidligere spørsmål.
Vil statsråden ta initiativ for å få slutt på denne ressursødende praksis?

Begrunnelse

Det har i de siste årene vært et stort engasjement i forbindes med avgiften på diesel, den såkalte autodieselavgiften. Det var i utgangspunktet diesel til bruk i transportnæringen som skulle avgiftsbelegges. Frem til endringen av forskriften i 1999 var likevel leveranser til oppvarming avgiftsbelagt når den enkelte leveranse var på mer enn 1 400 l. Denne bestemmelsen ble siden fjernet, fordi den rammet dem som etter forskriftens intensjon ikke skulle rammes.
Til tross for at finansminister Gudmund Restad uttalte i Stortinget 26. januar i år at han "er enig i at det synes lite hensiktsmessig at det foretas en omfattende etterberegning dersom kvantumsberegningen overstiges med noen få liter." - har Troms og Finnmark tolldistrikt holdt fram med å etterberegnes autodieselavgift på leveranser som utvilsom har gått til oppvarming, og leveransene overskrider såvidt 1 400 l. Det vises til brev av 17. juli 2000 fra Troms og Finnmark tolldistrikt til AS Norsk Shell. Saken gjelder etterberegning av autodieselavgift på leveranser som oversteg grensen med bl.a. 63 l og 87 l.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A)

Svar

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Etter Stortingets avgiftsvedtak skal mineralolje som benyttes til framdrift av motorvogn belastes autodieselavgift. Denne oljen skal være umerket. Kontrollmessig sett vil en ordning der fritak for avgift vurderes i hvert enkelt tilfelle og etter faktisk bruk være umulig å praktisere, jf. bl.a. det store antall avgiftspliktige. På denne bakgrunn skal avgiftsfritak gjennomføres ved bruk av merket olje.
Merket olje kan blant annet brukes til fyring. I forbindelse med innføringen av autodieselavgiften viste det seg at merket parafin medførte belegg og sotdannelser i de særegne norske parafinovnene med skall-/vekebrenner. På denne bakgrunn fattet departementet i 1994 vedtak om midlertidig stans i merking av parafin til bruk i parafinbrennere. Det ble gitt tillatelse til at fritak for autodieselavgift ble gjennomført på annen måte enn ved bruk av merket diesel, dvs. at det ble gitt tillatelse til bruk av umerket parafin på visse vilkår. Ett av vilkårene var at levering av umerket olje kun skulle skje til tanker med maksimalt tankinnhold på 1400 liter. Formålet med vilkårene var å forhindre misbruk og å lette kontrollarbeidet. Grensen ble satt i samråd med bransjen.
På bakgrunn av de problemer den merkede parafinen viste seg å ha for parafinovner, ble det vedtatt nye merkestoffer 20. august 1999. Det ble vedtatt en overgangsordning fram til 20. februar 2000 slik at de gamle merkestoffene var tillatt fram til dette tidspunkt. Fra 20. februar 2000 var det imidlertid ikke lenger behov for ordningen med tillatelse til bruk av umerket parafin og denne opphørte.
Opphevelsen av ordningen har ikke betydning for plikten til å betale autodieselavgift dersom oljen benyttes til framdrift av motorvogn. Det vil således fortsatt være aktuelt å foreta kontroller med sikte på å avdekke urettmessig bruk av merket mineralolje.
I likhet med tidligere finansminister Gudmud Restad er jeg imidlertid enig i at det kan synes lite hensiktsmessig å foreta etterberegninger dersom kvantumsbegrensningen overstiges med noen få liter. Jeg legger også til grunn at tollvesenets kontrollressurser konsentrerer seg om eksisterende fritaksordninger. Jeg synes imidlertid ikke at det er riktig å gå ut med noe generelt amnesti fra dette regelverket, dersom det avdekkes overtredelser av regelverket i det tidsom de særskilte bestemmelsene for parafin gjaldt.
Fra Toll- og avgiftsdirektoratet, som er klageinstans i saker der det fattes vedtak om etterberegning av avgift, har jeg for øvrig fått opplyst at direktoratet den senere tid har hatt få saker av denne type til behandling.