Morten Lund (Sp): Legemiddelproduksjonen ved Nycomed Pharmas anlegg i Oslo er besluttet nedlagt. Over 200 arbeidsplasser i kunnskapsbasert industri kan gå tapt. Nedleggingen er i strid med opplysninger gitt til Nærings- og handelsdepartementet knyttet til ervervsmeldingen i juli 1999, og i juli i år da Nycomed måtte forklare hvorfor hovedkontoret var flyttet fra Norge.
Vil statsråden gripe inn med hjemmel i ervervslovens § 20 for å hindre at den allerede påbegynte nedlegging av dette selskapet i Norge får fortsette?
Begrunnelse
Da Nordic Capital ville overta 70 pst. av aksjene i Nycomed Pharma i 1999, var de ansattes representanter i Norge positive fordi ervervsmeldingen ga uttrykk for at det forelå planer som kunne styrke produksjonsvirksomheten i Norge. Dette bildet ble utdypet og presisert i brev til departementet fra Nycomed Amersham datert 13. juli 1999. Dette brev ble skrevet som svar på henvendelse datert 1. juli 1999 der departementet ba særskilt opplyst om det planlegges sammenslåing av produksjonen med andre av Nycomed Pharma-konsernets produksjonsanlegg i Norge og i utlandet.
Så vidt jeg skjønner ble nærmere prøving av ervervsmeldingen ikke aktuelt på bakgrunn av de beroligende opplysninger som ble gitt.
Etter den tid foreligger korrespondanse med firmaet sommeren 2000 med bakgrunn i at hovedkontor og forsknings- og utviklingsavdeling var flyttet, noe som også var i strid med ervervsmeldingen. Selskapets svar datert 4. juli 2000 forklarer hvorfor og hvordan ledelsesfunksjoner gradvis har blitt flyttet inntil det ble funnet nødvendig å beslutte å samle virksomheten på ett sted i Danmark. I samme brev skrives: "Dette innebærer ikke at den norske delen av virksomheten, dvs Nycomed Pharma AS, per se svekkes vesentlig". -Nedleggelsesvedtaket ble gjort 25. august 2000. De ansattes representanter i Norge ble involvert i de planene 4. august. De ansatte opplyser at nedlegging ikke kan begrunnes med endrede markedsforhold. Samtidig viser de til at denne meget lønnsomme fabrikken har vist ytterligerere lønnsomhetsforbedringer det siste året. Samtidig uttrykkes frykt for at en komplisert flytteprosess sammen med et sviktende tillitsforhold mellom ansatte og ledelse, kan vise seg å bli en stor belastning for selskapet.
Undertegnede mener de ansatte har grunn til å føle seg ført bak lyset av de opplysninger som er gitt skriftlig og muntlig om selskapets strategi. Det er god grunn til å anta at nedleggingsplanene for produksjonen i Oslo har foreligget på det tidspunkt det skriftlig ble gitt uttrykk for det motsatte.
På samme grunnlag må det konstateres at også departementet er blitt lurt til ikke å underlegge ervervsmeldingen en nærmere prøving og derved fastsette nærmere vilkår for å sikre det som er ervervslovens intensjoner slik de går fram av lovproposisjonen.
Departementet har i henhold til ervervslovens § 20 anledning til å reagere dersom behandlingen viser seg å ha bygget på uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller dersom nærmere prøving er unnlatt av samme grunn. Dersom det fra departementets side ikke blir reagert på en streng måte når slike forhold oppdages, vil det undergrave respekten for dette lovverket og muligens også for andre tiltak fra myndighetene for å bygge opp og beholde et kompetansebasert næringsliv i Norge.
Undertegnede vil i denne sammenheng peke på forslag som nå foreligger for å satse betydelige beløp fra private og staten gjennom investeringsfond og forskningsfond med tanke på å skaffe ny sysselsetting og verdiskaping innenfor ikke-råvarebaserte næringer. Det må være grunn til å anta at viljen til å satse stort på disse ideene i alle fall fra noen av beslutningstakerne vil være avhengig av at myndighetene er villig til å bruke de bremsemekanismer man har for å hindre at ønskene om kortsiktig profitt får forkjørsrett framfor langsiktig verdiskaping.