Skriftlig spørsmål fra Morten Lund (Sp) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:115 (2000-2001)
Innlevert: 07.12.2000
Sendt: 08.12.2000
Besvart: 15.12.2000 av landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen

Morten Lund (Sp)

Spørsmål

Morten Lund (Sp): Smitte av kugalskap kan komme til Norge enten via levende storfe, eller ved import av kjøtt fra storfe. Regjeringens strategi for å hindre kugalskap er økt testing av dyr som er slaktet i Norge. Testmetoden som brukes på slakt i Norge og i utlandet er ifølge media usikker.
Er landbruksministeren enig i at den eneste måten som med 100 prosent sikkerhet kan hindre kugalskapsmitte i å komme til Norge er å forby import av levende storfe samt storfekjøtt?

Begrunnelse

I kjølvannet av en stadig større og tilsynelatende ukontrollerbar situasjon i forhold til kugalskap over hele Europa med enkelte unntak, så har EU vedtatt å sette i verk tiltak, både for å styrke tilliten til produkter av storfe, men først og fremst for å hindre at flere mennesker blir smittet av kugalskap. En antar at kugalskap smitter til mennesker via infisert kjøtt, og at omfanget av epidemien er et resultat av bruk av benmel i fôr til storfe. EU har blant annet vurdert å starte en omfattende testing av storfe som er over 30 måneder gamle, samt at det vil bli et seks måneders forbud mot bruk av benmel i fôr. Ekspertene strides om tiltakene vil være tilstrekkelige, eller i det hele tatt ha noen bekjempende virkning av sykdommen. Ikke minst har dette sammenheng med at man fortsatt ikke vet nok om sykdommen.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg er ikke enig i påstanden om at eneste måten en med 100% sikkerhet kan hindre BSE-smitte i å komme til Norge, er å forby import av levende storfe fra alle land og storfekjøtt. Jeg skal begrunne dette nærmere.
EUs styrende vitenskapskomité har vurdert total stopp i import av levende storfe opp mot andre tiltak som vil ha samme effekt. Komiteen konkluderer med at det er like effektivt å slakte alle importerte dyr før de når en alder da de eventuelt kan ha en subklinisk BSE (Spania har satt 20 mnd. og Italia 18 mnd.). Dersom en vil beholde importerte dyr kan en:

· ta dem ut av fôr- og fødevarekjeden, eller
· hvis dyrene er friske og importert for 5 år siden eller mer, teste dem for BSE ved slakting.

Hvis det er svært gamle dyr (eldre enn 10 år) som har blitt overvåket med hensyn på helsestatus, anses de ikke som å innebære noen risiko med hensyn på BSE.
Påstanden i begrunnelsen for spørsmålet om at en antar at BSE smitter til mennesker via infisert kjøtt, medfører ikke riktighet. Renskåret kjøtt er ikke vist å kunne overføre BSE-smitte. Smittestoffet, prionene, finnes i hjerne, ryggmarg og de store gangliene (nervevev), lymfatisk vev og deler av tarmen. Det er bakgrunnen for at vi fra 1. januar 2001 krever fjerning av hodeskallen inkludert øyne og tonsiller (mandlene), ryggmargen og tynntarmen fra storfe- og småfeslakt av dyr over en viss alder. De menneskene som har fått ny variant Creutzfelt Jacobs syndrom har ikke fått det gjennom å spise renskåret kjøtt, men sannsynligvis har det vært med nervevev og/eller lymfatisk vev i farsevarer de har spist (hamburgere, pølser m.m.). Britiske myndigheter har blitt kritisert for at de ikke advarte mot å bruke spesielle maskiner til å fjerne bein i storfeslakt (mekanisk utbeining).
De relativt få storfe som er eller blir importert hit til landet, blir overvåket nøye, og de vil bli testet ved slakting eller død av annen årsak. Også avkom av importerte kyr blir overvåket.
Ut fra dette blir kugalskapssituasjonen tatt alvorlig med sikte på å gi en størst mulig sikkerhet mot smitte. En 100% sikkerhet vil imidlertid aldri være mulig. Den opplevde risikoen synes i dag likevel større enn den reelle risikoen. Myndighetene må i slike tilfeller håndtere den risikoen forbrukerne opplever. For meg som statsråd er det en overordnet målsetting at forbrukerne skal ha et tilbud om matvarer de opplever som trygge og som de har tillit til.