Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:182 (2000-2001)
Innlevert: 19.01.2001
Sendt: 19.01.2001
Besvart: 29.01.2001 av finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Vil finansministeren sikre at samskipnadenes tjenester innenfor idrett og kantinevirksomhet fortsatt unntas for merverdiavgift i forbindelsen med utarbeiding av forskriftene som følger av merverdiavgiftsreformen?

Begrunnelse

Studentsamskipnadenes virksomhet er rettet mot studenter og utdanningsmiljøene. Studentsamskipnadens virksomhet er et ledd i å bedre studentenes økonomi. I dag er utleievirksomhet av studentboliger, studentkantinevirksomhet, studentidrettstilbudet, studenthelsetilbudet, studentbarnehagevirksomheten, veilednings- og rådgivningstilbudet til studenter unntatt merverdiavgift.
Etter behandlingen av statsbudsjettet er det spesielt blitt usikkert om kantinevirksomheten og idrettstilbudet nå blir omfattet av den generelle merverdiavgiften.
Er dette tilfelle vil to viktige velferdstilbud til studenter bli betydelig dyrere. Samskipnadsrådet har beregnet at dette kan føre til at maten i kantinene blir mellom 10 og 15% dyrere, og treningstilbudet kan bli netto 20% dyrere.
Dette vil åpenbart få betydelige konsekvenser for den enkelte students økonomi.
Det er derfor nødvendig at finansministeren klargjør om forskriftene vil sikre at disse tilbudene fortsatt skal være unntatt for merverdiavgift.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A)

Svar

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Etter merverdiavgiftsreformen vil det være generell avgiftsplikt på omsetning av både varer og tjenester. Unntakene fra avgiftsplikten vil framgå uttrykkelig av loven.
Når det gjelder idrettsaktiviteter, er det vedtatt at omsetning av idrettsaktiviteter fra idrettslag til medlemmer mot betaling i form av kontingent fortsatt blir unntatt fra merverdiavgiften. Unntaket omfatter også omsetning til andre enn medlemmer. Slik omsetning vil gjelde rett til å delta i idrettsaktiviteter mot betaling av for eksempel startkontigent eller deltakerkontigent mv. Videre er omsetning og utleie av fast eiendom eller rettigheter til fast eiendom generelt utenfor merverdiavgiftsområdet. Det er imidlertid vedtatt avgiftsplikt for omsetning av rett til å bruke lokaler, anlegg mv. for utøvelse av idrettsaktiviteter. Dette innebærer i utgangspunktet at det skal oppkreves merverdiavgift av inngangspenger (billetter, årskort, greenfee og lignende) til for eksempel svømmehaller, treningsstudioer, tennisbaner og golfbaner m.v. Avgiftsplikten omfatter imidlertid ikke bruk av slike lokaler, anlegg mv. i regi av idrettslag og i forbindelse med aktivitetstilbud overfor medlemmer mv. Avgiftsplikten omfatter heller ikke utleie av slike lokaler, anlegg mv. som sådan, for eksempel utleie av en håndballbane til en idrettsklubb. Slik utleie vil omfattes av avgiftsunntaket for utleie av fast eiendom.
Studentsamskipnadenes idrettstilbud vil kunne omfattes av unntaket for idrettslag som er beskrevet ovenfor. Dette vil imidlertid bero på en konkret vurdering som vil måtte foretas i den videre oppfølging av reformen. Jeg vil imidlertid nevne at i Innst. O. nr. 24 (2000-2001) ba flertallet i finanskomiteen departementet om å vurdere nærmere avgrensinger og eventuelle ytterligere merverdiavgiftsfritak for idrettsaktiviteter og komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte. Jeg mener det vil være hensiktsmessig å vurdere den avgiftsmessige behandlingen av studentsamskipnadenes idrettstilbud sammen med en oppfølging av finanskomiteens anmodning.
Når det gjelder serveringstjenester, vil det avgjørende for avgiftsplikten være om de generelle vilkårene for avgiftsplikt er oppfylt. Det må foreligge en omsetning på 30 000 kroner i en periode på 12 måneder og serveringstjenesten må omsettes i næring. Siden avgiftsplikten beror på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, er det også her vanskelig for meg å gå detaljert inn i en slik vurdering. Jeg vil kort bemerke at næringsbegrepet kan få betydning ved for eksempel kantiner som er sterkt subsidierte, og det kan være behov for å se nærmere på slike tilfeller. Departementet arbeider nå sammen med underliggende etat med å følge opp ulike sider av reformen og vurderer behovet for eventuelle presiseringer og utarbeidelse av forskrifter. Det er vanskelig for meg å gå nærmere inn på dette arbeidet nå. Finansdepartementet vil komme tilbake til dette.