Steinar Bastesen (TF): Fiskeridepartementet har i det siste innført to dyptgripende forskrifter, som forverrer situasjonen til kystflåten.
Har fiskeriministeren vurdert konsekvensene av å innføre en J-melding som forbyr en kystfiskebåtreder med flere fartøyer å fiske seikvote på flere enn et fartøy, og videre bruken av forvaltningens frie skjønn til å inndra fisketillatelser, som en administrativ forføyning som straff for fartøy som er mistenkt for å ha forbrutt seg mot forskrifter som i realiteten er umulig å etterleve?
Begrunnelse
Fiskeridepartementet ved Fiskeridirektoratet har med en J-melding bestemt at kystfiskebåtredere som eier flere kystfiskefartøy fra årsskiftet 2000-2001 kan kun fiske makskvote for et av fartøyene selv om vedkommende eier og har tidligere hatt anledning til å fiske fra samtlige fartøy. Dermed mister mange kystfiskere store inntekter, uten at denne forskriften har vært kjent for de involverte kystfiskerne. Denne endringen berører bare kystfiskere med fartøy under 28 meter.
Ved innføringen av J-meldingen som forbyr å fiske sei med flere enn et fartøy selv om vedkommende eier tidligere har fisket sei fra flere fartøy. Så gjør Departementet alle kystfiskere med båter under 28 meter til lovbrytere, fordi det er umulig å unngå å få sei når man fisker etter andre fiskeslag som torsk, uer, hyse m.fl.
Samtidig godkjenner Fiskeridepartmentet at Norway Seafood AS får godkjennelse til å eie 18 trålere med tilhørende kvoter av alle fiskeslag, i og med at selskapet får godkjent overtagelsen av trålerne til Findus i Hammerfest. Norway Seafood AS har fra før av mange tråler.
Parallelt med dette iverksettes det en storstilt kampanje mot "fiskejuks" med såkalte administrative forføyninger mot rederier som blir mistenkt for å ha brutt fiskerilovgivningen. Disse administrative forføyningene blir iverksatt etter forvaltningens frie skjønn og Departementet opptrer i denne sammenhengende som lovgivende, utøvende og dømmende makt. Fartøyene blir fratatt rett til å fiske i en tidsbestemt periode etter forvaltningens frie skjønn. Dette rammer tilfeldig, og i særlig grad tredje part, nemlig mannskapet på fartøyet som blir et uskyldig offer.
I "Fiskaren" onsdag 24. januar 2001 omtales et mannskap som på denne måten er rammet, til tross for at det angivelige fiskejukset ikke er deres ansvar. Forholdene som ligger til grunn for forføyningen er ikke behandlet av domstolene.
Disse to forskriftene vil ytterligere forverre situasjonen til kystfiskeflåten og de vil også kunne ramme kystbefolkningen siden kystfiskeflåten er en viktig forutsetning for bosetningen.
Dette viser at fiskerne mangler elementær rettssikkerhet og forutsigbarhet for sitt levebrød. Dette ville trolig ikke ha kunnet vært innført i noen annen næring uten store medieoppslag.