Skriftlig spørsmål fra Signe Øye (A) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:242 (2000-2001)
Innlevert: 22.02.2001
Sendt: 22.02.2001
Besvart: 01.03.2001 av landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen

Signe Øye (A)

Spørsmål

Signe Øye (A): Et lite slakteri i Østfold (enmannsbedrift) opplever at omleggingen av avgiftene for kjøttkontroll gjør at han kan bli nødt til å legge ned bedriften.
Vil landbruksministeren medvirke til at bedriften fortsatt kan betale en kilopris for kjøttkontrollen?

Begrunnelse

Departementet har bestemt at det lille slakteriet skal forskuttere 158 000 kroner i kjøttkontrollavgift i året. I fjor betalte han til sammen 35 000 kroner. Grunnen til den store forandringen er at Statens Landbruksforvaltning har lagt om sin innkrevingspraksis. I stedet for å kreve avgift pr. kilo, krever de nå 2 525 kroner per dagsverk for det arbeidet kjøttkontrollørene gjør. De har estimert forbruket, og krever inn avgiften forskuddsvis.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Stortinget bestemte i 1996 (St.prp. nr. 1 1996-97) at kjøttkontrollen skulle være selvfinansierende. Avgiftssystemet skulle bygges opp slik at slakteriene skulle betale avgift etter tilsynsmengde og ikke etter antall kilo kontrollert kjøtt. Omleggingen skulle blant annet gi incitament til en mer kostnadseffektiv kontroll.

Med virkning fra 1. januar 1999 ble Forskrift om avgift til dekning av utgifter ved tilsyn og kjøttkontroll endret slik at slakteriene fra dette tidspunkt skulle betale avgift iht. vedtatt tilsyns- og kjøttkontrollplan (TKP) etter en gitt dagsverksats mens de tidligere hadde betalt en øresats pr. kg godkjent kjøtt. TKP blir utarbeidet av det kommunale næringsmiddeltilsyn på grunnlag av slakteriets slakteplan og Normer for utarbeidelse av tilsyns- og kjøttkontrollplan for tilsyn og kjøttkontroll ved slakteri. Statens næringsmiddeltilsyn godkjenner planene.

Samtidig ble Forskrift om refusjon av kjøttkontrollavgift vedtatt. Formålet med ordningen var å gi finansiell støtte i en omstillingsperiode, men også medvirke til å jevne ut en del av kjøttkontrollkostnader knyttet til strukturelle forskjeller mellom slakteriene. Ut ifra denne forskriftens § 9 skulle det innkreves en nettoavgift, dvs. refusjonen ble trukket i fra kjøttkontrollavgiften før innkreving fra slakteriene.

Fraktkontoret for slakt som den gang sto for innkreving av nettoavgiften, benyttet seg av et såkalt leveranseregister som administrerer en rekke tilskudds og avgiftsordninger slakteriene forholder seg til. For å få et klarere administrativt system ble det med virkning fra andre halvår 2000 vedtatt å skille kjøttkontrollavgiften fra refusjonsordningen, dvs. at kjøttkontrollavgiften fra 1. juli 2000 skulle innkreves i sin helhet. Slakteriene blir trukket et fast beløp pr. måned iht. vedtatt TKP. Samtidig utbetales det refusjon (nå kalt omstillingsstøtte) en gang pr. måned. Det er i forskrift om omstillingsstøtte også gitt anledning til å søke om ekstra omstillingsstøtte innen 1. desember.

Forskjellen i kjøttkontrollavgiften det er referert til i begrunnelsen for spørsmålet, synes å ha sin bakgrunn i at det etter ny ordning ( fra andre halvår 2000) kreves inn brutto kjøttkontrollavgift, mens tidligere har refusjonen blitt trukket i fra kjøttkontrollavgiften før innkreving. Etter ny ordning vil det i tillegg bli utbetalt omstillingsstøtte separat. Det er nettovirkninger av disse to ordninger som bestemmer hvor mye kjøttkontrollen koster slakteriene.

Refusjonsordningen for kjøttkontrollavgift forutsettes fortsatt nyttet til å utjevne strukturelle kostnader mellom slakterier.