Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til sosialministeren

Dokument nr. 15:255 (2000-2001)
Innlevert: 02.03.2001
Sendt: 02.03.2001
Rette vedkommende: Arbeids- og administrasjonsministeren
Besvart: 12.03.2001 av arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): I henhold til et oppslag i Finnmark Dagblad vil to personer som begge gjennomfører yrkesrettet attføring få redusert sine samlede ytelser med mellom 4 000 og 6 500 kroner i måneden som en konsekvens av at de har giftet seg. De faktiske utgifter de to har, knyttet til attføringstiltakene, synes utfra oppslaget ikke å være endret som en konsekvens av giftermålet.
Finner statsråden det urimelig at denne typen ytelser går ned ved giftermål, og hva vil statsråden i så fall foreta seg?

Jørgen Kosmo (A)

Svar

Jørgen Kosmo: En person som gjennomfører godkjent attføringstiltak kan etter folketrygdloven § 11-7 jf. forskrift om attføringsstønad § 2-8 få stønad til delvis dekning av sine utgifter til underhold for seg og sin familie. Stønaden skal gi delvis dekning av utgiftene til underhold for stønadsmottaker og hans/ hennes familie i den utstrekning utgiftene til bolig og leveomkostninger overstiger stønadsmottaker og ektefelles samlede lønns- og/eller trygdeinntekter. Utgifter til medlemmets og familiens underhold beregnes ved bruk av en standard levekostnadsfaktor.

Levekostnadsfaktoren ble opprinnelig fastsatt på grunnlag av standardsatser for sosialstønad i et utvalg kommuner. Satsene har etter dette blitt oppjustert i årlige budsjettvedtak. Det er fastsatt slike levekostnadsfaktorer for utgifter til underhold av ektefellen, barn og for stønadsmottaker selv. Maksimal stønad er 5360 kroner per måned. Av forskriften § 2-8 tredje ledd framgår det at ektefellens inntekt skal legges til grunn ved beregningen av stønaden. Ektefeller har en gjensidig forsørgingsplikt og begge ektefellenes inntekter legges derfor til grunn når husstandens samlede inntekt skal beregnes, jf. forskrifter § 2-8 tredje ledd. Etter folketrygdloven § 1-5 gjelder folketrygdlovens bestemmelser om ektefeller også for to ugifte personer som lever sammen (samboerpar), dersom paret har eller har hatt felles barn, eller tidligere har vært gift med hverandre.

Det er forutsatt at ektefellen skal bidra til familiens hushold, bl.a. ved å dekke deler av familiens utgifter til leveomkostninger og bolig. De utgifter det er forutsatt at stønadsmottakeren har som følge av sin forsørgingsplikt for ektefellen blir kompensert gjennom den fastsatte levekostnadsfaktor for ektefellen. Dersom stønadsmottaker gifter seg og ektefellens månedlige lønns- og/ eller trygdeinntekt overstiger den månedlige levekostnadsfaktor for ektefellen, vil dette kunne medføre at stønaden blir redusert. Har stønadsmottaker tidligere mottatt maksimal ytelse, vil stønadsmottaker kunne få redusert sin ytelse med inntil 5360 kroner per måned etter at han/ hun har inngått ekteskap.

Samboere har ikke en slik gjensidig forsørgingsplikt. Samboerens lønns- og/ eller trygdeinntekt legges derfor ikke til grunn ved beregningen av stønad til hushold, og det vil tilsvarende ikke bli lagt til grunn en levekostnadsfaktor for samboeren. Det forventes at samboeren betaler sin andel av boutgiftene, normalt 50 prosent. Boutgiftene som kan legges til grunn ved beregningen vil derfor normalt bli halvert for samboere. Om stønaden vil bli høyere eller lavere dersom samboerne velger å gifte seg, er derfor avhengig av størrelsen på boutgiftene og på samboerens lønns- og/ eller trygdeinntekt.

Jeg mener det er riktig at begge ektefellenes inntekter inngår i beregningen av stønaden. Dersom vi kun legger stønadsmottakerens inntekter til grunn ved beregningen vil dette ikke gi et riktig bilde av husstandens samlede inntekter og utgifter. Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at i lov 30. juni 2000 nr. 57 om nye beregningsregler for rehabiliterings- og attføringspenger, er det vedtatt at stønad til husholdsutgifter skal avvikles. Loven er ikke trådd i kraft.