Skriftlig spørsmål fra Siri Frost Sterri (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:16 (1997-98)
Innlevert: 24.11.1997
Sendt: 25.11.1997
Besvart: 02.12.1997 av utenriksminister Knut Vollebæk

Siri Frost Sterri (H)

Spørsmål

Siri Frost Sterri (H): "Det vises til spørsmål 6 og svar i Stortingets spørretime den 19. november 1997 hvor utenriksministeren bl.a. uttalte:
"Men det er klart at i konkrete saker har vi nok av eksempler på at Norge, som ikke trenger å koordinere seg med mange andre land, kan ha et noe større spillerom enn andre EU-land har."
Kan utenriksministeren redegjøre nærmere for noen av disse eksemplene?"

Begrunnelse

Utgangspunktet for spørsmålet fra undertegnede i spørretime 19. november 1997 var basert på et oppslag i Dagsavisen Arbeiderbladet 11. november 1997 med uttalelser fra statssekretær Haga som mener Utenriksministeren ikke kunne ha holdt menneskerettighetsfanen så høyt hevet som han gjorde under Kinabesøket, dersom Norge hadde vært medlem av EU.
I tillegg til sitatet fra utenriksministerens svar i spørretimen 19. november 1997 ovenfor, svarte utenriksministeren bl.a. også: "Vi samarbeider med en rekke EU-land når det gjelder menneskerettighetsspørsmål, men vi har av og til et noe større spillerom, en noe større mulighet for å ta individuelle initiativ, og det vet vi også at våre EU-kolleger pleier å sette pris på. Ikke minst de nordiske land bruker dette i FN-sammenheng, de ser oss som en interessant spydspiss, og ....".
Med utgangspunkt i utenriksministerens svar er det av interesse å få rede på eksempler på initiativ Norge har tatt på dette området, som utenriksministeren mener Norge ikke kunne tatt om Norge var medlem av EU.

Knut Vollebæk (KrF)

Svar

Knut Vollebæk: La meg for ordens skyld presisere det jeg sa i Stortinget 19. november. Jeg sa ikke som det fremgår i representantens Sterris spørsmål at "(..) vi har nok av eksempler (..)". Det jeg sa (jfr. stenografisk utskrift), var "(..) vi har nok eksempler (..)".

Det området hvor vi i norsk utenrikspolitikk klarest kan se at vi i dag har større spillerom enn vi ville hatt som EU-medlem, er på utviklingsområdet. Dette er et område hvor Norge historisk sett - ofte sammen med de øvrige nordiske land - har hatt en pådriverrolle internasjonalt. I resolusjons-behandlingen i Generalforsamlingen vil man se at Norge fortsatt kan være den som åpent fyller pådriverrollen, mens f.eks. våre nordiske kolleger driver påvirkningsarbeid innenfor EU. Et annet eksempel på utviklingsområdet er knyttet til FN-reform. Her ser vi at Norge har gått lenger f.eks. i forhold til å fremme integrasjon av FNs aktiviteter på land- og hovedkvartersnivå enn det EU har gjort.

La meg også nevne et eksempel fra en internasjonal konferanse, nemlig UNCTAD IX. I forkant av UNCTAD IX hadde man et bredt anlagt nordisk samarbeid for å vurdere UNCTADs fremtidige eksistens og innretning. Ikke minst gjorde Sverige betydelig innsats i forberedelsesarbeidet. Man arbeidet seg frem til omforente synspunkter på nordisk side, og disse ble selvsagt fremmet i EU av de nordiske land på det tidspunkt forberedelsesprosessen i EU kom igang. Enigheten i EU imøtekom bare delvis de omforente nordiske synspunkter. Det sier seg selv at Norge kunne fremme egne synspunkter under selve konferansen, mens de øvrige nordiske land fulgte EU-linjen.

La meg også vise til det handelspolitiske området. EU-landene har som kjent en felles ytre handelspolitikk. Norges muligheter til f.eks. å fremme krav om sosiale standarder i WTO er et konkret eksempel på at vi har ligget i forkant, og hvor det har vært vanskeligere få EU med.

La meg avslutningsvis også understreke noe annet jeg sa i spørretimen, nemlig at EU med omforente synspunkter representerer en tyngde i internasjonal sammenheng som et lite enkeltland ikke har.