Skriftlig spørsmål fra May Britt Vihovde (V) til sosialministeren

Dokument nr. 15:264 (2000-2001)
Innlevert: 07.03.2001
Sendt: 07.03.2001
Besvart: 13.03.2001 av sosialminister Guri Ingebrigtsen

May Britt Vihovde (V)

Spørsmål

May Britt Vihovde (V): Kirkens Bymisjon og Bergensklinikkene ønsker å etablere et ressurssenter for rusmisbrukere i Bergen, blant annet for å redusere det dramatisk høye antallet overdosedødsfall og få til effektiv skadereduserende innsats. I Ressurssenteret inngår tilbud om opplæring, arbeid og et eget helserom som også vil kunne brukes som sprøyterom.
Vil statsråden vurdere å godkjenne et sprøyterom som del av et slikt helhetlig opplegg, sett i lys av dagens uverdige situasjon for et voksende antall narkomane i Bergen?

Begrunnelse

Overdosedødsfallene i Bergen har det siste året vokst mer enn i noen by i Norge og Europa for øvrig. Ambulansetjenesten anslår at det for tiden er ca én overdose i Bergen pr dag. Situasjonen i Bergen illustrerer klart behovet for et skifte av fokus og strategi i norsk narkotikapolitikk.
Narkotikabruk krever i første rekke sosialpolitiske virkemidler. Denne erkjennelsen er trolig bakgrunnen for at politimesteren i Bergen nylig har signalisert at han i tiden som kommer vil prioritere kampen mot herointilførselen høyere enn å slå ned på bruken.
Et tilbud om sprøyterom som integrert del av et ressurssenter for rusmisbrukere er et forsøk på å sette brukernes verdighet som mennesker i sentrum. Slike sprøyterom er allerede etablert i land som Sverige, Tyskland og Nederland, i tillegg til Oslo, hvor tilbudet senere har blitt stengt etter politisk inngripen.
Jeg håper sosialministeren deler min oppfatning av alvoret i situasjonen for heroinmisbrukerne i Bergen, og er enig i at intet faglig dokumentert tiltak bør forbli uprøvd i kampen for et bedre liv for disse menneskene.

Guri Ingebrigtsen (A)

Svar

Guri Ingebrigtsen: Stortingsrepresentant May Britt Vihovde reiser et vanskelig spørsmål. Som det blir påpekt, har antall narkotikarelaterte dødsfall økt dramatisk. Den alvorlige situasjonen gjør at vi i departementet nøye vurderer hva som kan gjøres for å møte de mange problemene denne vanskeligstilte gruppa har, deriblant også hva som kan gjøres for å redusere antall narkotikarelaterte dødsfall.
Etablering av sprøyterom blir diskutert i flere land. Jeg er kjent med at det eksempelvis er etablert slike tilbud i Tyskland, Nederland og Sveits. Etablering av sprøyterom er imidlertid i strid med bestemmelsene i FNs narkotikakonvensjoner, som forutsetter at bruk av narkotika bare tillates til medisinske og vitenskapelige formål. Dette understrekes av FNs narkotikakontrollråd (INCB) i brev av 18. mai 1999, som svar på forespørsel fra danske helsemyndigheter. Norge har ratifisert FN konvensjonene om narkotika, og er derfor folkerettslig forpliktet til å følge dem. De landene som likevel har valgt å etablere sprøyterom, har således valgt å tolke regelverket på egen hånd.
På denne bakgrunn kan jeg vanskelig se at jeg på det nåværende tidspunkt kan gå god for etablering av sprøyterom i Norge. I arbeidet med Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelmisbruk vil jeg likevel sørge for at spørsmålet blir nærmere utredet, og at alle aspekter ved et slikt tiltak blir belyst. Jeg vil også diskutere spørsmålet med INCB.
Jeg tror imidlertid vi må erkjenne at etablering av sprøyterom etter alt å dømme vil ha en begrenset effekt i forhold til å forebygge overdoser. Eksempelvis viser oversikter fra Oslo kommune, at de aller fleste narkotikarelaterte dødsfallene finner sted i privatsfæren (boliger/hospitser). I Frankfurt, hvor man har sett en reduksjon i antall overdoser, startet reduksjonen allerede tre år før ordningen med sprøyterom ble etablert. Jeg mener derfor vi må se på et bredere spekter av tiltak, hvis vi skal ha håp om å redusere antall overdoser i Norge. Som jeg allerede har nevnt, vil dette være ett av de områdene som vil bli gitt høy prioritet i Regjeringens handlingsplan på rusmiddelfeltet. Eksempelvis vil vi se på hvordan vi kan bruke erfaringene fra de igangsatte lavterskel helsetjenestene til rusmiddelmisbrukere, for å tilrettelegge for et mer permanent lett tilgjengelig tilbud om helsetjenester til denne svært utsatte gruppen.
Mange rusmiddelmisbrukere bor på hospitser. Dette er en tilværelse som i liten grad legger grunnlag for at misbrukere kan nyttiggjøre seg hjelpetiltak. Etablering av boliger med individuell oppfølging og støtte vil derfor være et annet prioritert område i handlingsplanen.
Økt satsing på legemiddelassistert rehabilitering vil også kunne bidra til å redusere antall narkotikarelaterte dødsfall. I Sosial- og helsedepartementet er vi i gang med arbeidet med å desentralisere dette behandlingstilbudet, slik at langt flere skal kunne få slik behandling enn det vi har maktet fram til i dag.
Et særegent problem i Norge er at de aller fleste heroinmisbrukere tar stoffet ved hjelp av sprøyter i motsetning til for eksempel i Nederland, der det bare er et mindretall av heroinmisbrukerne som tar stoffet på denne måten. Vi har derfor i flere år drevet med utdeling av sprøyter for å forebygge smittespredning gjennom deling av sprøyter, opplæring i førstehjelp og informasjon om spesielt farlige situasjoner i forbindelse med bruk av sprøyter. I arbeidet med handlingsplanen vi vil vurdere ytterligere informasjonstiltak til rusmiddelmisbrukere om hvordan de kan unngå overdoser.
Avslutningsvis vil jeg igjen understreke at jeg deler representanten Vihovdes bekymring. Vi må gjøre det vi kan for å hindre at rusmiddelmisbrukere dør av overdoser. Erfaring viser imidlertid at det ikke er noe enkelt tiltak som kan løse et så alvorlig problem som vi her står overfor. I vurdering av tiltak må vi også forholde oss til de internasjonale avtalene vi har forpliktet oss til å følge.