Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:290 (2000-2001)
Innlevert: 22.03.2001
Sendt: 22.03.2001
Besvart: 28.03.2001 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): En kvinne fra Columbia, med kjæreste i Norge, har fått avslag på sin søknad om turistvisum, selv om både reise og opphold er garantert for.
Kan ministeren i denne saken forsikre om at denne kvinnen har fått en individuell og rettferdig behandling?

Begrunnelse

Vedkommende som har fått avslag på søknad om turistvisum til Norge. Saken har nummer FK. nr: 01000982. Kjæresten oppsøkte Stavanger Politikammer i oktober 2000 for å forhøre seg om hvordan han skulle forholde seg til å få besøk fra Columbia. Da fikk han beskjed om at dette ikke var noe problem, det var bare å garantere for reise og opphold. Han fikk da et skjema der han garanterte for dette. Hans kjæreste søkte 5. desember om visum ved konsulatet i Bogota. Hun fikk da beskjed om at søknadstiden var fra 6 uker til 3 måneder. 8. januar får søkerens kjæreste beskjed om at søknaden er kommet til UDI og har fått et saksnummer, da var tilbakemeldingen om at søknadstiden var fra 2 til 4 måneder. 1. februar bli han innkalt til forhør på Stavanger Politikammer og måtte igjen signere et garantibevis. Etter tre uker får han beskjed om at søknaden er ferdigbehandlet og at hun måtte ta kontakt med konsulatet i Bogota. Han får der til sin store overraskelse vite at søknaden er avslått i henhold til paragraf 106, 5 ledd i Innvandringsforskriften.
Dette paret snakker sammen på telefon neste daglig, og har som siktemål å gifte seg. Han ønsket at kjæresten skulle få anledning til å oppleve landet han kommer fra og hans familie. Det er da selvfølgelig uforståelig at myndigheten forhindrer dette, etter at han har garantert både for reise tur/retur og opphold. Han er nå i ferd med å flytte ut av landet for å kunne være sammen med sin kjæreste.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Det legges til grunn at søknader om tillatelse i henhold til utlendingslov og -forskrift alltid undergis en individuell behandling, med mindre det er snakk om gruppetillatelser.
Stortinget besluttet ved lov av 30. april 1999 nr. 22 om endringer i utlendingsloven å opprette Utlendingsnemnda. Ved denne beslutningen ble ansvaret for enkeltsaker flyttet ut av departementet. Samtidig besluttet Stortinget å gjøre endringer i departementets instruksjonsadgang, slik at departementet etter lovens ikrafttredelse 01.01.2001 verken kan instruere om lovtolking, skjønnsutøvelse eller avgjørelse av enkeltsaker. Dette er i dag situasjonen både i forhold til Utlendingsdirektoratet og den nyopprettede Utlendingsnemnda. Statsråden kan dermed ikke ta stilling i enkeltsaker lenger, og har heller ikke tilgang til dem. Jeg legger imidlertid til grunn at enkeltsaker avgjøres rettferdig, dvs. at både hensyn til rimelighet og likebehandling ivaretas. Jeg viser for øvrig til brev fra Stortingets presidentskap til representantene av 1. februar 2001, som departementet har fått en kopi av, nest siste avsnitt.
Ut fra det som står ovenfor kan departementet kun uttale seg på generelt grunnlag når det gjelder besøksvisum.
Norge har visumplikt for de samme land som våre samarbeidspartnere i Schengen. Visumsøknader fremmes i det alt vesentlige overfor våre utenriksstasjoner. Norge har for øvrig hatt visumplikt med Colombia siden 17. desember 1998.
Med hjemmel i utlendingsloven § 25 kan utlending som må ha visum, gis visum for én innreise og for opphold av bestemt varighet inntil tre måneder, jfr. femte ledd. Søknad om visum avgjøres som hovedregel av Utlendingsdirektoratet, men myndigheten kan også legges til utenrikstjenesten eller til en utenrikstjeneste tilhørende et annet land som deltar i Schengen-samarbeidet, jf. utl. 25 sjette ledd. Vilkårene for besøksvisum er angitt i utlendingsforskriften § 106. I tillegg til formelle vilkår om at reisedokument må være gyldig i minst tre måneder ut over det tidsrom utlendingen gis besøksvisum for, og at det ikke må foreligge bortvisnings- eller utvisningsgrunn, er det et vilkår at ikke "utenrikspolitiske, sikkerhetsmessige eller innvandringspolitiske hensyn taler mot det, eller det er grunn til å tvile på det oppgitte formål med reisen eller på riktigheten av de øvrige opplysninger som er gitt."
Henvisningen til innvandringspolitiske hensyn betyr at det må være sannsynliggjort at utlendingen vil returnere til hjemlandet etter endt visumopphold. En garanti fra herboende er ikke i seg selv tilstrekkelig til å sannsynliggjøre returvilje hos utlendingen. Om det fremgår av en visumsøknad at utlendingen har en partner i Norge, vil dette kunne være et kriterium som tilsier at søknaden blir avslått, idet vilkåret om returforutsetning da ikke er tilfredsstilt. Om ønsket er å forbli i Norge med kjæreste/ektefelle, er det søknad om 6 måneders tillatelse for å inngå ekteskap som er rette fremgangsmåte, jf. utlendingsloven § 8 annet ledd og utlendingsforskriften § 24 første ledd bokstav a).
Det er dessverre et faktum at saksbehandlingstiden for de fleste søknadskategorier, derunder visumsøknader, for tiden er alt for lang. Denne problemstillingen er for tiden meget fokusert både i departementet og i Utlendingsdirektoratet.