Skriftlig spørsmål fra Terje Johansen (V) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:299 (2000-2001)
Innlevert: 26.03.2001
Sendt: 26.03.2001
Besvart: 30.03.2001 av barne- og familieminister Karita Bekkemellem

Terje Johansen (V)

Spørsmål

Terje Johansen (V): En tobarnsfar valgte å redusere stillingen sin med 50 pst. etter samlivsbrudd. Dette for å være mer tilgjengelig for barna i en vanskelig situasjon. Dette medførte reduksjon i inntekten på 250 000 kroner. Både trygdekontoret og fylkestrygdekontoret insisterer på at mannen skal betale like stort bidrag som før stillingsreduksjonen.
Mener statsråden at bidragsytere ikke har rett til å redusere sin stilling for å utvide omsorgen for sine barn?

Begrunnelse

I et avisintervju (VG 4. mars d.å.) sier både trygdekontor og fylkestrygdekontor at de har forholdt seg til en forskrift hvor trygdekontoret kan bruke skjønn for å fastsette bidraget, forskriftens § 4 bokstav h. Denne regelen har barne- og familiedepartementet vurdert å få gjort klarere, uten at dette vil få tilbakevirkende kraft, viser til brev av 12.12.00 til Likestillingsombudet. "Slik skal det selvsagt ikke være. Vi har da også endret denne forskriften. Noe som betyr at fylkestrygdekontoret bør endre sitt vedtak", sier likestillingsminister Karita Bekkemellem Orheim i VG 4. mars d.å.
I mellomtiden betaler bidragsyter som om han var i full stilling. Dette har han gjort i 18 måneder.

Karita Bekkemellem (A)

Svar

Karita Bekkemellem: Jeg vil først understreke at jeg, som barne- og familieminister, ikke kan gå inn i enkeltsaker som er til behandling i trygdeetaten.

Etter forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 4 bokstav h kan trygdeetaten skjønnsfastsette bidraget dersom bidragspliktige tjener mindre enn evner og utdanning tilsier uten å ha en rimelig grunn. Tidligere kunne bidraget skjønnsfastsettes etter denne bestemmelsen også der inntektsreduksjonen var svært liten.

Dette er en problemstilling jeg ble gjort oppmerksom på, og som jeg har tatt tak i.

Jeg har av den grunn vurdert retningslinjene for praktiseringen av forskriften § 4 h på nytt og bedt Rikstrygdeverket foreta en nærmere presisering og utfylling av hvordan skjønnet i forhold til forskriften § 4 h skal utøves i forhold til redusert inntekt/stilling og samvær med barn. Trygdeetaten har praktisert dette fra 1. februar 2001.

Etter gjeldende retningslinjer skal derfor faktisk inntekt legges til grunn dersom bidragspliktige arbeider inntil 80 pst. stilling. Forskriften § 4 h skal bare anvendes i de tilfeller der bidragspliktige har deltidsstilling på under 80 pst. av full tid. I tillegg vil større inntektsreduksjoner godtas der det godtgjøres at det foreligger rimelig grunn. En slik regel vil også medføre at en inntektsreduksjon på 20 pst. uten stillingsreduksjon godtas uten nærmere begrunnelse når bidragspliktige i utgangspunktet arbeider full tid. En inntektsreduksjon bør imidlertid ikke godtas uten en nærmere vurdering der bidragspliktige jobber 80 pst. eller mindre før reduksjonen.

Med en slik regel godtas den enkeltes valg innenfor gitte rammer, samtidig som det utøves en viss kontroll med at bidragspliktige prioriterer barnets behov.

Stortingsrepresentant Terje Johansens konkrete spørsmål dreier seg om bidragspliktiges rett til å redusere sin stilling for å utvide omsorgen for sine barn. Dette avhenger av hva som aksepteres som rimelige grunner for å ikke ha inntekt eller for å ha lavere inntekt enn evner og utdanning tilsier. Faktisk samvær med bidragsbarna vil som regel være en rimelig grunn for redusert eller lavere inntekt, forutsatt at samværet er av et visst omfang. Dersom det er lite samvær, skal det mye til før det kan anses som rimelig med inntektsreduksjon. Det må i denne sammenheng ses hen til at det forventes at bidragsmottakere med barn over 3 år skal være yrkesaktive samtidig som de har den daglige omsorgen for barna.