Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:308 (2000-2001) Innlevert: 29.03.2001 Sendt: 30.03.2001 Besvart: 06.04.2001 av miljøvernminister Siri Bjerke
Ivar Kristiansen (H): Alt tyder på at dødsalgen som igjen herjer på Sørlandet, har tatt permanent opphold i Skagerrak. Dette kan bety slutten for laks og skalldyrnæringen på Sørlandet. Forurensning fra Sellafieldverkene kan i tillegg medføre ubotelig skade. Hvilke tiltak iverksetter statsråden mht. bedre overvåkning av algeoppblomstring, tømming av ballastvann fra skip og overfor britiske myndigheter som ikke tar faren for spredning av radioaktivitet fra Sellafield på alvor?
Siri Bjerke: I dag overvåkes algesituasjonen langs hele norskekysten i regi av Havforskningsinstituttet. Fiskeridirektoratet tar regelmessige algeprøver og har videre ansvar for akuttberedskap i forhold til algesituasjonen og oppdrettsaktiviteter. I forbindelse med store oppblomstringer av alger organiserer Fiskeridirektoratet ekstratiltak med innsamling av vannprøver og vurdering av algesituasjonen. Statens forurensingstilsyn har ansvar for den langsiktige overvåkingen av overgjødsling langs kysten og effekten av dette. I forbindelse med den nylige algeoppblomstringen på Sørlandet sendte Sjøfartsdirektoratet den 30. mars 2001 ut en oppfordring til norske og utenlandske skip i våre farvann om ikke å ta inn ballastvann i området fra svenskegrensen til Stavanger, og innenfor et område på 15 nautiske mil fra kysten. Det er likevel begrenset hva man kan gjøre for å hindre spredning av alger som allerede er etablert i våre farvann. Vind- og strømforhold vil i stor grad bestemme utbredelsen av algebeltet. De eksisterende beredskapsrutinene vil nå bli gjennomgått med sikte på å sikre samordning og kortest mulig reaksjonstid ved fremtidige algeoppblomstringer.Problemet med introduksjon av fremmede arter via ballastvann løses mest effektivt gjennom felles internasjonale tiltak. FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) vedtok i 1997 retningslinjer for kontroll og behandling av ballastvann for å hindre spredning av arter og sykdomsfremkallende organismer. Dette omfatter blant annet rutiner for utveksling av informasjon, opplæring av mannskap, planer for behandling av ballastvann, rapporteringsrutiner og tiltak for å hindre opptak av ballastvann i områder hvor det bl.a. er algeoppblomstringer. Sjøfartsdirektoratets varsel var således basert på disse retningslinjene.IMO har samtidig arbeidet med en konvensjon som skal gi bindende regler for bruken og behandlingen av ballastvann. Norge har vært en pådriver i dette arbeidet og har bl.a. fremmet forslag til prinsipper og tekniske løsninger. Det tas sikte på at konvensjonen skal bli vedtatt på en konferanse i 2003. Det vil da høyst sannsynlig åpnes opp for at nasjoner kan søke om å få godkjent hele eller deler av sine kyst- og havområder som områder hvor det ikke er tillatt å slippe ut ubehandlet ballastvann. Den 5. Nordsjøkonferansen, som Norge skal arrangere i mars 2002, vil være en viktig anledning for å styrke samarbeidet mellom nordsjølandene om disse problemene og bl.a. opptre som pådriver for å få vedtatt et best mulig regelverk i IMO i 2003.Vi er samtidig kjent med at noen land, bl.a. Australia, allerede har innført enkelte nasjonale tiltak. De eksisterende australske tiltakene innebærer imidlertid ikke et påbud om å skifte ut ballastvann før ankomst til landet. På grunn av naturgitte og geografiske forhold er det ikke sikkert at slike ensidige tiltak vil ha samme virkning i Norge som i Australia. Vi vil likevel se nærmere på om det kan være aktuelt med ytterligere nasjonale tiltak, i påvente av at internasjonale regler skal tre i kraft.Det britiske miljødirektoratet sendte i fjor høst på høring et forslag til ny utslippstillatelse bl.a. for Technetium (Tc-99) fra Sellafieldanlegget. Forslaget innebærer at gjeldende grense på 90 TBq opprettholdes fram til 2006. Miljøverndepartementet sendte i mars i år en uttalelse der vi på det innstendigste oppfordrer britene til å velge den løsningen som innebærer betydelige utslippsreduksjoner allerede fra i år. Dette er den foreløpig siste i en lang rekke henvendelser fra norske miljøvernmyndigheter og nordiske miljøvernministre de senere år vedrørende den bekymring som finnes i de nordiske land når det gjelder disse utslippene. Norge vil fortsette å legge press på britiske myndigheter for å få en raskest mulig reduksjon av utslippene. Jeg tok selv saken opp med min britiske kollega Michael Meacher under UNEP-styremøtet i Nairobi i februar. Den britiske miljøvernministeren deler Norges bekymringer om at det tar for lang tid å få til tiltak som kan redusere utslippene av TC-99. Statsministeren vil også ta opp spørsmålet under sitt møte med sin britiske kollega Tony Blair til sommeren. Utslippene av radioaktive stoffer til havet fra Sellafield har vakt stor bekymring langs norskekysten. Regjeringen har mottatt en rekke henvendelser om denne saken fra kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner, der regjeringen oppfordres til å øke presset på britiske myndigheter. Regjeringen ser det som viktig at dette brede engasjementet synliggjøres for britiske myndigheter, og vi vil derfor overbringe disse protestene til den britiske ambassaden i nærmeste framtid. Avslutningsvis vil jeg nevne at regjeringen på bakgrunn av de mange trusler mot norske havområder og mot fiskeri- og havbruksnæringen vil foreta en bred gjennomgang av havmiljøpolitikken i stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand som blir lagt frem til høsten. Siktemålet er å utvikle en mer helhetlig og styrket miljøpolitikk for hav- og kystområdene.