Bent Høie (H): På områder over automatisk fredede kulturminner foregår det i dag en del steder næringsvirksomhet i henhold til kulturminneloven, §3, 2 ledd.
Vil statsråden bidra til at Kulturminneutvalget drøfter bestemmelser knyttet til dialog og erstatning i forbindelse med tilbakekalling av tillatelse til næringsdrift, med bakgrunn i denne paragrafen?
Begrunnelse
Den 13.03 nedla Fylkesrådmannen i Vestfold forbud mot pløying på Kaupang i Larvik kommune. Dette ble midlertidig trukket tilbake den 30.03 da det etter en del oppmerksomhet i media viste seg at grunneierne ikke hadde fått kommet i dialog med myndighetene i forkant.
Gjennom denne saken kom det frem at det ikke er knyttet noen bestemmelser til hvordan myndighetene skal gå frem i denne type saker.
Dette innebærer for eksempel at en gårdbruker som driver sin næringsvirksomhet på denne type areal kan risikere når som helst at vedkommende myndighet stopper dette. Da kan for eksempel kontrakter være inngått, settepoteter være innkjøpt o.l. Mulig erstatningskrav må da fremmes overfor Riksantikvaren med bakgrunn i Grunnloven.
Denne type hendelser vil etter min oppfatning undergrave tilliten mellom grunneierne og myndighetene knyttet til behovet for å sikre våre felles kulturminner. Håndheving av dette lovverket er tjent med dialog, sikkerhet for erstatning og smidighet. Kulturminneutvalget er slik sammensatt at de vil kunne gå inn i denne problemstillingen og vurdere ulike alternativer. En mulighet er å knyttet til paragrafen vilkår som beskrevet i lovens paragraf 21.