Skriftlig spørsmål fra Inge Myrvoll (SV) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:356 (2000-2001)
Innlevert: 27.04.2001
Sendt: 27.04.2001
Besvart: 04.05.2001 av fiskeriminister Otto Gregussen

Inge Myrvoll (SV)

Spørsmål

Inge Myrvoll (SV): Oversikten over vinterens torskefiske viser at langt under halvparten av torsken som er tatt er voksen og gytemoden. Dette er i strid med politiske målsettinger og ikke i pakt med bærekraftig høsting. For enkelte fartøygrupper er det nesten bare fanget småfisk under 2,5 kilo som for autoline (86,5 pst.), trål (82,7 pst.) og dels snurrevad (69,5 pst.).
Anser fiskeriministeren dette som forsvarlig beskatning, og hvilken begrunnelse ressursmessig er det for at disse fartøygrupper får delta i torskefisket?

Otto Gregussen (A)

Svar

Otto Gregussen: Beskatningsmønsteret i årets torskefiske

Tall fra Norges Råfisklag viser at av de totale landingene av torsk hittil i år, har landinger fra autolinefartøyene bestått av gjennomsnittlig ca. 16,5 pst. torsk under 1 kg, trålflåten har hatt ca. 17 pst. under 1 kg og snurrevad har hatt ca. 5 pst. under 1 kg.

Disse tallene er basert på sløyd fisk/ombordfrosset uten hode. Torsk med vekt på omkring 1 kg tilsvarer fisk omkring det tillatte minstemålet, og fartøyene har anledningen til å ha inntil 15 pst. torsk under minstemål i antall i de enkelte fangster. På bakgrunn av dette tallmaterialet, ser det dermed ut til at disse fartøygruppene opererer innenfor de rammer dagens regelverket setter.

På den andre siden viser tallene fra Norges Råfisklag at andelen av landet fangst i en mellomstørrelse fra 1 kg til 2,5 kg sløyd/uten hode (dvs. tilsvarende omkring 5-7 år gammel torsk) for autoline er ca. 70 pst., for trål ca. 66 pst. og for snurrevad ca. 57 pst.. Dermed er bare en mindre andel av de totale landingene fra denne flåten eldre fisk over 7 år. Er så dette uforsvarlig?

Situasjonen er ikke uforsvarlig biologisk sett. Vi er imidlertid kommet i en svært uheldig situasjon for næringa, siden et slikt beskatningsmønsteret ikke er optimalt. Et hovedmål for fiskeriforvaltningen er som kjent å sikre et størst mulig langtidsutbytte av fiskebestandene. Hadde fiskeflåten tatt en større andel av fangstene som eldre/større fisk, ville fiskerinæringen fått et langt større utbytte på sikt.

Jeg vil peke på at dagens situasjon i torskefisket ikke først og fremst er en problemstilling knyttet til redskapstyper og fordeling av ressurser mellom fartøygrupper, slik representanten Myrvoll synes å antyde med sitt spørsmål.

Forvaltningen har etablert en rekke tekniske reguleringer som maskevidde og minstemål, samt et system for stenging av fiskefelt som skal beskytte ungfisken. Så lenge næringen forholder seg til disse bestemmelsen, har jeg ikke grunnlag for å kritisere flåten. De ulike fartøygruppene representerer dessuten et nødvendig mangfold som gjør at vi kan utnytte både kystnære ressurser og ressursene til havs, hvilket også sikrer en stabil råstofftilførsel til landindustrien.

Jeg vil vise til at dagens beskatningsmønster stor grad reflekterer situasjonen i havet: Forskerne påpeker at den fiskbare delen av bestanden hovedsakelig består av 5- og 6-åringer, og dermed at forekomsten av eldre fisk er liten. Denne situasjonen har i stor grad oppstått som følge av et for høyt uttak over tid. Hovedutfordringen er derfor å få uttaket ned på et bærekraftig nivå, og derigjennom sikre en større spredning i aldersammensetningen i bestanden og et bedre beskatningsmønster i torskefisket.

Norge og Russland har avtalt en torskekvote på 395 000 tonn for 2001 som skal gjelde til og med 2003. Kvoten har blitt kritisert for å være for høy i forhold til kvotenivået som ble anbefalt av forskerne, og at kvoten ikke er forenlig med en føre var tilnærming.

Til grunn for den treårige kvoten ligger imidlertid havforskernes prognoser om en tredobling av gytebestanden, og at både gytebestand og fiskedødelighet vil komme langt innenfor føre var-grensen mot overgangen til 2004.

Usikkerhetsmomentene vil imidlertid være om forskerne har overvurdert bestanden og/eller undervurdert fiskedødeligheten. Vekstvilkårene i havet og eventuelt ulovlig fiske er to andre usikkerhetsmomenter som vi må forholde oss til. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) vil imidlertid komme med nye bestandsvurderinger og kvoteanbefalinger i månedsskiftet mai/juni. Disse vurderingene vil bli lagt til grunn når Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon skal drøfte situasjonen i torskefisket til høsten.