Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:397 (2000-2001)
Innlevert: 21.05.2001
Sendt: 22.05.2001
Besvart: 28.05.2001 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Har statsråden tatt de nødvendige skritt for å sikre at Statens dykkeskole i Bergen blir tilført nødvendig utstyr og ressurser for å kunne gjenoppta utdanning av klokkedykkere?

Begrunnelse

Vi er kjent med at gjennomsnittsalderen blant aktive nordsjødykkere samt dykkestøtte-personell nå er opp mot 45 år. Rekruttering til dykkeryrket, som er et viktig yrke i forbindelse med utvinning av petroleumsforekomster, i beredskapssammenheng i forhold til potensielle brudd på våre olje/gass transportrørledninger og andre ulykker i havet langs norskekysten (f.eks KURSK), har i stor grad stagnert etter at Statens dykkeskole avholdt sitt hittil siste kurs i klokkedykking i 1996.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Utdanning av klokkedykkere er en høyt spesialisert utdanning som bygger på det grunnleggende dykkerkurset klasse I. Målsettingen for klokkedykkerutdanningen er å sette erfarne dykkere med klasse I-sertifikat i stand til å utføre oppdrag på store havdyp på en sikker måte.

Da utdanning av dykkere setter helt spesielle krav til sikkerhet, vil utdanningen kreve en særlig innsats med hensyn til utstyr og instruktører, spesielt når det gjelder klokkedykkerutdanningen. Dette gjør utdanningen ressurskrevende og kostbar.

Statens dykkerskole har siden opprettelsen i 1979 jevnlig holdt kurs for klokkedykkere. På midten av 1990-tallet kom det signaler fra deler av petroleumsindustrien om at behovet for dykkere offshore ville opphøre. Fjernstyrt og ubemannet teknologi skulle ivareta nødvendig arbeid under vann. Utdanning av klokkedykkere ble derfor stanset i 1996.

I løpet av den siste tiden har det kommet nye signaler fra industrien om behovet for dykkere. Aktiviteten på norsk sokkel for klokkedykkere har tatt seg kraftig opp de senere år, og denne aktiviteten forventes å ligge på samme nivå - ca. 250 dykkere i sesongen i en del år fremover.

Før klokkedykkerutdanningen kan tas opp igjen, er det et betydelig løft som må gjøres, både på investeringssiden i utstyr og med hensyn til driftsmidler. Departementet har derfor i noen tid i samarbeid med Statens dykkerskole arbeidet med innhenting av pristilbud fra utstyrsleverandører, både innenlands og utenlands. Ulike utstyrsløsninger med tilhørende kravspesifikasjoner blir nå vurdert av teknisk sakkyndige.

I arbeidet med anskaffelse av tidsmessig dykkerutstyr har departementet sett det som viktig og ønskelig med medvirkning fra bransjens side for å løse denne oppgaven. En slik medvirkning fra bransjens side kan bidra til å sikre kvaliteten i utdanningen og dermed gi en mer effektiv ressursutnyttelse. Bedriftene har ellers et selvsagt ansvar for å vedlikeholde sin egen kompetanse. Departementet står derfor i dialog både med dykkerselskapene og operatørene i det videre arbeid med denne saken.

En nærmere avklaring av utstyrsbehovet til klokkedykkerutdanningen og hvordan dette utstyret skal skaffes til veie, vil foreligge innen kort tid.