Leif Helge Kongshaug (V): Ilandføring av Ormen Lange gassen med oppretting av gassknutepunkt i Midt-Norge vil oppfylle alle mål Stortinget har lagt til grunn for norsk petroleumspolitikk.
Hvilke incentiver vil departementet bruke for å ivareta de langsiktige nasjonale samfunnsinteressene i denne saken?
Begrunnelse
Ormen Lange er det nest største gassfeltet på norsk sokkel. En utbygging av feltet vil kreve at det legges nye gassrør fra Norskehavet for å forsyne markedene i Europa. Partnerskapet i Ormen Lange planlegger produksjonsstart for feltet høsten 2006. I disse dager overveier eierne to ulike hovedkonsept for utbyggingen av Ormen Lange. Det ene er offshore utbygging med direkte eksportrørledning til kontinentet eller Storbritannia. Det andre er direkte ilandføring til Midt-Norge, med rørledninger for videre eksport. Ved en ilandføring utreder selskapene mulighetene for etablering av et framtidig gassknutepunkt som også kan ta inn nye felt fra Norskehavet. Denne løsningen vil gi store positive ringvirkninger, og være retningsgivende for videre utvikling av Europas mest spennende olje- og gassprovins - Norskehavet.
En ilandføring vil samtidig oppfylle alle mål Stortinget har vedtatt for den norske petroleumspolitikken. I St. meld. nr. 39 (1999-2000) om Olje- og gassvirksomheten blir hovedmålene i olje- og gasspolitikken uttrykt slik: 1) Verdiskaping, velferd og sysselsetting. 2) Internasjonalisering. 3) Miljø og energi. Til grunn for norsk oljepolitikk ligger petroleums-loven hvor det står: "Petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunnet til gode."
Etablering av et gassknutepunkt i Midt-Norge vil være den beste løsningen for nasjonal verdiskaping, velferd og sysselsetting. Olje- og gassproduksjonen nord for Stad utgjør ca. 25 pst. av den nasjonale produksjonen, en andel som stadig stiger. Likevel er under 10 pst. av de sysselsatte i petroleumsvirksomheten hjemmeværende i det samme området. Gass rundt et regionalt knutepunkt på land i Midt-Norge vil også kunne gi næringsliv og investorer tilgang på en meget konkurransedyktig råvare og energikilde, fordi transportkostnadene da vil være minimale. På kontinentet står transportkostnadene for ca 30 pst. av prisen på gass.
En direkte ilandføring vil sette krav til utvikling av ny undervanns- og transportteknologi. Dette vil kunne styrke Norges ledende posisjon innenfor bl. a. flerfasetransport, subsea-utstyr og andre typer offshore teknologi. Det forventes å finne nye store forekomster av petroleum på dypt vann på norsk sokkel. Utvikling av teknologiske løsninger for direkte ilandføring av Ormen Lange vil være svært viktig for fremtidig leting, produksjon og salg av disse verdiene.
Rene offshore løsninger medfører brenning av store gassvolum i turbiner på installasjonene. En landbasert løsning vil kunne benytte og kombineres med energi fra el-nettet, og slik hindre utslipp tilsvarende 600 000 tonn CO2 pr år. Et landanlegg vil alltid kunne installere ny miljøteknologi når denne blir tilgjengelig. Eventuell deponering av CO2 på sokkelen krever implementering av ny teknologi, store landareal og kort avstand til deponeringsplass. Når gassproduksjonen i Norskehavet har en tidshorisont på 100 år, vil utbygging uten ilandføring være en løsning som går på tvers av Stortingets ønsker om en miljømessig gassforvaltning.
Et gassknutepunkt på land vil være avgjørende for langsiktig og fleksibel forvaltning av vår viktigste naturresurs, og er et så viktig valg for Norge at det ikke kan overlates til oljeselskapene alene. Det er viktig at petroleumsressursene blir forvaltet i et langsiktig, samfunnsøkonomisk perspektiv, ut fra de politiske retningslinjer Stortinget har slått fast.